SKOLEBIBLIOTEKAREN

Himmelfallen

2011-12-11T11:16:00.000+01:00

Himmelfallen av Brian Selznick er en bok som består av både tekst og tegninger. Rose og Ben har hver sin historie, en i tegninger og en i tekst der de begge to forsøker å finne de bitene som mangler i livene deres. Ben har nylig mistet sin mor og selv om han har det godt hos sin tante og onkel føler han seg ikke hjemme der. Han har aldri visst hvem som er faren hans, men nå bestemmer han seg for å finne ut av det. Rose og drar også ut på leting etter noe, sitt store idol, den kjente filmskuespillerinnen Lillian Mayhew. De to historiene skjer med 50 års mellomrom, i hhv 1927 og 1977, men skal likevel vise seg og ha en sammenheng.

Denne boken er på over 600 sider, men la deg ikke skremme av det. Veldig mange av sidene består av tegninger, og selv om de inneholder mye så tar de ikke så lang tid. Historien i boken er fin, men kanskje ikke så original i utgangspunktet. Tegningene bidrar likevel til å gjøre den nettopp veldig original. Illustrasjonene er utrolig uttrykksfulle og beskriver i grunn en del ting mye bedre enn teksten. For eksempel kan ikke hovedpersonen høre og dette blir fremstilt for meg på en måte som gir meg et bedre inntrykk av hvordan det må være enn jeg har fått før. Jeg synes dette er en veldig spennende måte å lage bøker på og ikke minst at Brian Selznick mestrer å blande både to historier, og tekst og bilder på en utrolig god måte. Jeg vil gjerne lese mer av både forfatteren og andre bøker som er laget på denne måten. Jeg har ikke lest hans bok Oppfinnelsen av Hugo Cabret og gleder meg veldig. Denne kommer på kino til neste år med selveste Martin Scorsese i registolen, så det er bare å få lest den. Jeg gir denne boken full pott på karakterskalaen til tross for at historien kunne vært mer original. Boken i seg selv er både original og uttrykksfull og det er jo snart jul:-)

Denne omtalen var en del av Cappelen Damms bokbloggturne og jeg var den siste ut i årets siste turne. Her er de andre som har blogget før meg. God jul alle sammen!

The Witch of the North
The Labyrinthine
Av en annen verden
Flukten fra virkeligheten
Sunadokei
Carolines verden

City of bones

2011-11-28T10:49:00.005+01:00

City of Bones er første boken i en urban fantasy-serie (The Mortal Instruments) som jeg trodde var en trilogi, men nå viser det seg at det har kommet en fjerde bok og det er nok heller ikke den siste. Her møter vi Clarissa Fray som en kveld på et utested blir vitne til et mord. Da hun skal tilkalle hjelp viser det seg at liket er borte og morderne som kaller seg Shadowhunters er usynlige for alle andre enn henne selv, inkludert bestekameraten Simon. Innen det neste døgnet skal verden snus på hodet for Clary, moren kidnappes, og hun får stadig flere spørsmål hun ønsker svar på. Hun skal nå bli kjent med en mørk underverden hun ikke ante eksisterte, eller gjorde hun det?

Det var spesielt en ting som ødela litt for denne leseopplevelsen og som gjør det litt vanskelig for meg å vurdere boken på helt riktig grunnlag, men jeg skal prøve. Jeg klarte å lese en omtale av boken på Goodreads som avslørte altfor mye av det som skulle skje videre i boken. Jeg kan vel først og fremst skylde meg selv her, men de pleier å være flinke å merke omtalene med spoiler. Jaja, over til de gode tingene med denne boken. Her er det spenning og action fra begynnelse til slutt. Jakten på Clarys mor er nemlig ikke uten farer og møter med New Yorks underverdens mange skumle skikkelser. Boken har også en god dose humor. Samspillet mellom Clary og flere av hennes motkarakterer bygger mye på sarkastiske kommentarer både frem og tilbake. I motsetning til en del andre amerikanske fantasy-serier for ungdom har ikke denne første boken en romanse i hovedrollen. Her er det flere personer i fokus og den spiller på et rikt univers. Nå er det kanskje sånn at de bøkene med spesielt fokus på romansen kalles Paranormal romance, mens dette kalles Urban fantasy, hvis jeg har forstått det riktig, så da får man jo en pekepinn hvis man vil slippe unna den mest klissete romantikken:-) Jeg er også ganske sikker på at du vil få noen overraskelser i løpet av denne boken hvis du holder deg unna spoilere. Forfatteren er forøvrig visstnok kjent for å skrive Harry Potter-fanfiction og har av noen blitt beskyldt for å låne litt for mye derfra. Jeg har ikke lest hennes fanfiction, men kan ikke se så mange likheter mellom disse to seriene, så er uenig i de anklagene. Jeg savner ellers en serie der jeg virkelig blir glad i karakterene sånn som jeg ble i nettopp Harry Potter, men det krever kanskje at man leser mer enn en bok.Neste bok heter City of Ashes og er heldigvis kjøpt inn til biblioteket så jeg kan lese den etterhvert. Første bok er også utgitt på norsk med tittelen Skyggejegerne. For noen andre bloggeres omtaler se:

Flukten fra virkeligheten
Marias bokblogg

Rosebush

2011-11-14T14:41:00.002+01:00

I Rosebush møter vi Jane som har vært utsatt for en bilulykke, våkner opp på sykehuset og ikke aner hva som har skjedd med henne. I løpet av boken følger vi hennes tanker og tilbakeblikk etterhvert som minnene kommer tilbake.

Rosebush av Michelle Jaffe var en mesteparten av tiden utrolig spennende bok med en uhyggelig stemning over seg. Den fikk meg til å hele tiden gjette hva som hadde skjedd og hvem som var skyldig i hva, men stort sett tok jeg feil. Verden Jane lever i er forferdelig overfladisk og hun gjør alt hun kan for å passe inn og å være populær. Det begynner etterhvert å synke inn for henne at kanskje ikke alle er like begeistret for henne som de gir uttrykk for. Man har lyst å slå henne i hodet av og til så hun skal våkne opp. Til tross for at jeg likte boken godt har den mange svakheter. Den inneholder mange klisjeer, er noe spekulativ og noe usannsynlig. En del av karakterene er for skrudde til at man kan tro på dem, ellers så er det for mange av karakterene som er skrudde til at man kan tro helt på historien. I tillegg gikk slutten litt for fort og noe var for forutsigbart. Det var ellers en god leseopplevelse hvis man tar det for det det er, nemlig lett underholdning. Så var det en bok som endelig vekket leselysten igjen og fikk meg til å velge boken fremfor PC eller TV og å glede meg til jeg fikk anledning til å lese igjen. Det er tross alt noe av det beste med å lese.

Forførende ondskap

2011-11-08T15:15:00.007+01:00

Etter at lillesøsteren blir drept flytter Katherine til tanten sin i Sydney for å komme vekk fra alt. Hun skifter til og med navn for å slippe at noen skal gjenkjenne henne. Selv om hun prøver å være anonym ønsker skolens mest populære, Alice, å bli venn med henne. De to innleder et vennskap som gradvis skal få Katherine til å finne tilbake til seg selv og det gamle livet sitt der hun ikke var så alvorlig og innesluttet. Det viser seg imidlertid etterhvert at Alice ikke bare har lystige sider, men at også hun som Katherine bærer på mørke hemmeligheter.

Det første jeg har å utsette på denne boken er språket, for det ødelegger opplevelsen litt for meg. Språket er veldig lett og litt for ungdommelig for min smak. Uten å ha lest i den engelske utgaven er nok den å anbefale alle som har muligheten til det siden språket er såpass enkelt. Nå er jeg kanskje ikke i målgruppen, men dette er likevel langt fra noen barnebok. I forhold til det alvorlige innholdet i boken synes jeg det blir litt for overfladisk behandlet. Jeg får aldri helt følelsen av det grusomme Katherine faktisk har opplevd som for eksempel en annen ungdomsthriller jeg leste nylig, Mus, lyktes bedre med. Når dette er sagt så likte jeg faktisk boken ganske godt og suste gjennom den. Jeg lot meg forføre og oppbyggingen av boken der avsløringene kommer gradvis gjør den veldig spennende. Jeg likte også hovedpersonen Katherine som er en de fleste kan identifisere seg med, og også de andre karakterene var troverdige. Boken er veldig lettlest og fengende og anbefales til alle som ønsker noe lett, spennende og underholdende. Og da mener jeg lett i forhold til språket, for innholdet er av det dystre slaget.

Bloggen har hatt bursdag

2011-11-02T08:38:00.004+01:00

Forrige uke var det 4 år siden jeg postet mitt første innlegg på denne bloggen. Den hadde riktignok et helt år uten at jeg skrev i starten, men siden da har jeg og i en periode vikaren min Bernt, skrevet jevnt og trutt. Gjennom denne bloggen oppdaget jeg bokbloggverdenen der jeg har fått utrolig mange boktips både til glede for meg selv og til hjelp i jobben min som skolebibliotekar. Etterhvert merker jeg at jeg nesten bare bruker andre bokbloggere og nettsteder som bokelskere og goodreads når jeg skal finne bøker, både til innkjøp og hva jeg selv skal lese, fremfor avisanmeldelser. En annen ting er at det skrives ganske lite om ungdomsbøker i avisene, så her synes jeg vi bokbloggere har gjort en god jobb for å fremme disse:-)

Tusen takk alle bokbloggere for inspirasjon til leseglede og bokinnkjøp!

Undervanssdystopi

2011-11-02T08:24:00.003+01:00

Et jordskjelv har ført til at mesteparten av jordoverflaten har sunket under jorden. Nå bor deler av verdens befolkning under vann, mens de andre bor i stabelhus på det lille som er igjen av overflaten (Oversiden). Handlingen i Mørkt liv foregår for det meste under vann og her er det et fascinerende dyreliv og samfunn som beskrives. Bokens hovedperson er Ty, som er en av få som er født på havbunnen, de fleste som bor der har flyttet dit senere (nybyggerne). Beboerne på havbunnen trues imidlertid av en gjeng med fredløse som reiser rundt og plyndrer. Veldet (myndighetene) bestemmer at innbyggerne selv må fange de fredløse og Ty er fast bestemt på å klare dette for å slippe at familien må flytte til Oversiden. En dag han kommer ut for de fredløse møter han også Gemma, en fra Oversiden som er på leting etter storebroren sin.

Livet på havbunnen er beskrevet på en måte som gjør at jeg kan se for meg et yrende liv og masse flotte farger. Dette universet er ihvertfall for meg veldig originalt. Jeg har tidligere lest Kristine Rande sin Havprinsen som også er under vann, men den er likevel veldig annerledes. Denne boken har også et godt plot og teknologien og løsningene for å kunne leve under vann virker for meg ihvertfall gode og troverdige. Boken er også lettlest og actionfylt fra første side. Hvorfor jeg likevel ikke blir helt henrykt av denne boken tror jeg har noe med at den er litt barnslig i språket. Jeg leste litt i den engelske utgaven og det var litt bedre, men tror ikke forskjellen er så stor. Jeg ser at Cappelen Damm har satt 10-12 år på boken, så det er nok heller det at jeg ikke helt er i målgruppen. Jeg synes også at den er for lite utfyllende. Det ene etter det andre skjer så fort at du ikke helt får tid til å tenke eller ta det inn underveis. Jeg foretrekker ihvertfall å få litt hint underveis og tid til å bygge opp spenning før avsløringene og overraskelsene kommer. Når det er sagt så likte jeg boken godt og den kan anbefales også til voksne på grunn av andre gode kvaliteter, men den er nok midt i blinken for de litt yngre leserne.

Bli hvis du kan. Reis hvis du må.

2011-10-17T09:03:00.004+02:00

Denne utrolig fine tittelen er navnet på debutboken til Helga Flatland. Den er delt inn i fire fortellerstemmer. Alle fire er tilknyttet hverandre og bor i en liten bygd i Norge som vi aldri får vite navnet på. Tarjei og Trygve er barndomskamerater som bestemmer seg for å verve seg til å dra til Afghanistan. De to andre er Karin, moren til Tarjei, og Jon Olav, naboen til Karin og Tarjeis familie. Boken skifter mellom nynorsk og bokmål etter hvem som er fortelleren.

Jeg synes det er imponerende at forfatteren klarer å engasjere meg i alle historiene selv om de er såpass korte. Noen av historiene engasjerer mer enn andre, men jeg fant likevel noe i alle historiene som rørte meg. Helga Flatland mestrer alle fortellerstemmene og er god til å si mye med få ord. Jeg så en anmeldelse der det ble etterlyst mer politikk i denne romanen i forhold til Afghanistan-problematikken. For denne boken handler vel først og fremst om menneskene og de valgene de tar enn om politikk. Det handler om hvorfor man blir og hvorfor man drar, og overlater også mye til leseren selv å fundere på. Men om den ikke handler om politikk fikk den meg ihvertfall til å tenke over hvorfor norske unge menn og kvinner velger å dra i krigen. For de tre ungdommenes motiver i denne boken virker diffuse, men det er vel også noe av poenget at manges avgjørelser for å dra i krig ikke er godt nok gjennomtenkt. Og hvilket ansvar har ikke Norge for å sørge for at de som drar virkelig vet hva som venter dem? Her kalles det jo ikke krig en gang av våre statsledere.

Jeg vil ikke si så mye mer om denne boken enn at den anbefales på det sterkeste! Helga Flatland har nylig kommet med boken Alle vil hjem. Ingen vil tilbake som tar opp tråden fra denne og omhandler tre andre sambygdinger. Jeg skal definitivt lese den.

Norsk dystopi

2011-09-20T08:56:00.013+02:00

Høsten av Jan Larsen er en dystopisk fortelling der mesteparten av verden er utryddet av en skummel sykdom. Nanna og Fride har bodd store deler av livene sine i en bunker under jorden sammen med pappaen sin for å unngå smitte. Spesielt Fride som aldri har vært ute i verden vil ikke lenger holdes innestengt. En dag må de ut, ikke bare fra bunkeren men de blir også nødt til å legge ut på en reise etter medisiner til faren.

Dette er en fin og barnlig historie på mange måter. Historien foregår gjennom de to søstrenes øyne og mye i dialog mellom dem. Det er en veldig fin dynamikk mellom lille Fride som aldri har opplevd verden utenfor bunkeren og Nanna som plutselig må bli stor og ta ansvar for lillesøsteren sin. Jeg leste en annen omtale av boken der bloggeren mente det var litt mye dialog og for lite skildring av personene, f.eks hvordan de ser ut(beklager at jeg ikke husker hvem det var). Da kom jeg på at jeg faktisk ikke hadde lagt merke til at det ikke stod noe om hvordan hovedpersonene ser ut, så dette er tydeligvis ikke så viktig for meg.

Det er et dystert og tungt scenario som beskrives; en verden der alt liv har visnet bort og alt ligger tomt og øde. Boken er skrevet for barn/ungdom ned i 12-årsalderen, så til tross for det dystre bakteppet finnes det for eksempel ikke lik, ubehagelige beskrivelser av sykdommen eller ondskapen som kun nevnes. Jeg kan ikke forhindre at jeg tenker på denne litt som en The Road light (Cormac McCarty) i så måte. På den andre siden ser jeg også på dette som en historie om kjærligheten i en familie, håpet til de to jentene og overlevelsesinstinktene til den forlatte gutten Fugl som vi også møter. Og her stiller den mye sterkere og er langt varmere enn nevnte The Road. Slutten er ganske åpen, så kanskje kan vi håpe på en oppfølger?

Denne omtalen er en del av Cappelen Damm sin bokbloggturne. I går skrev Ikke bare ei bok om den og i morgen er det Signii sin tur.

Uhyggelig ungdomsthriller

2011-09-15T08:53:00.005+02:00

Mus av Gordon Reece starter med en hjerteskjærende historie om en mor og datter som blir sviktet. Faren har forlatt dem og datteren Shelley blir brutalt mobbet av sine tidligere venninner. De flytter på landet for å komme seg unna mobbingen, men ikke engang her får de være i fred. De omtaler seg seg selv som mus, fordi de er pliktoppfyllende, gjør lite ut av seg og dermed blir herset med. En dag er likevel grensen nådd selv for dem og da er det ingen vei tilbake.

Denne boken har en uhyggelig stemning som er der fra første side. Du aner at noe ekkelt skal skje, men ikke hva. Det som etterhvert skjer begynner å slite veldig på mor og datter. Jeg syntes både synd på dem for at de aldri kan få fred samtidig som jeg tar avstand fra handlingene deres. Mobbingen av Shelley er ikke akkurat av det uskyldige slaget og denne delen av boken er vond å lese. Dermed kan jeg også forstå hvorfor Shelley gjør som hun gjør. Dette er altså en bok som kan sette i gang tanker rundt et moralsk dilemma. For kan vi egentlig vite helt sikkert hva vi selv ville gjort i en lignende situasjon. Det er alltid deilig med bøker som ikke fremstiller verden som svart-hvit eller gir deg det riktige svaret, og denne gjør ingen av delene. Den overlater til leseren å gjøre opp sin egen mening.

Språket i boken er lett og jeg suste ihvertfall gjennom den. Den kunne med fordel vært litt mer utdypende i skildringene for å nå helt til topps hos meg. Det kan kanskje være bedre å lese den på engelsk hvis du mestrer det.

Da jeg lot deg gå

2011-09-06T16:14:00.003+02:00

Da jeg lot deg gå er en oppfølger til boken Hvis jeg blir av Gayle Forman. Jeg likte Hvis jeg blir godt den gangen jeg leste den, men ser av anmeldelsen min at jeg ikke ga den så god karakter. Jeg tror imidlertid jeg var litt streng, for jeg har anbefalt den til mange elever som kommer på skolebiblioteket der jeg jobber og jeg husket hvor godt jeg likte den da jeg leste oppfølgeren. Jeg ble ihvertfall veldig grepet av denne historien og slukte boken, noe som ikke har skjedd meg på lenge. Denne gangen følger vi Adam og ikke Mia som sist. Han har slått gjennom med bandet sitt og blitt rockestjerne, mens Mia er en anerkjent ung cellist. Adam har slitt med kjærlighetssorg siden Mia forlot ham uten forklaring for tre år siden, og finner seg ikke helt til rette i sitt nye liv som kjendis. Litt tilfeldig skal de to møtes igjen og kanskje Adam endelig skal få en forklaring og komme seg videre.

Jeg følte virkelig med Adam i denne boken, til tross for at han innimellom oppfører seg som en drittsekk. Jeg forstår frustrasjonene hans og vanskelighetene med å finne seg til rette i kjendistilværelsen der alle vil ha en bit av ham hele tiden. Han kjenner et sterkt savn og sorg etter Mias families tragiske bortgang og at hun deretter forsvant uten en forklaring har latt ham sitte igjen alene og tom. Gayle Forman er flink til å skape levende karakterer. Jeg syntes selv at jeg kjente familien til Mia fra forrige bok og dermed kunne relatere til Adams sorg som han aldri har fått bearbeide ordentlig. Dette er ikke veldig originalt og kanskje i overkant emosjonelt, men forfatteren klarer nok en gang å skrive om et deprimerende tema, kjærlighetssorg, på en varm og humoristisk måte. Da boken var ferdig ville jeg lese mer om Adam og Mia.

Denne omtalen er en del av Cappelen Damm sin bokbloggturne. I går skrev May Brit fra Ikke bare ei bok om boken og i morgen er det Signii sin tur.

Delirium

2011-08-17T09:15:00.004+02:00

En av sommerens leste bøker heter Delirium av Lauren Oliver. Det er første del av en dystopisk trilogi der kjærligheten er den store fienden for myndighetene. Kjærlighet regnes som en sykdom som driver deg til vanvidd og som alle må kureres for hvis alle skal fungere ordentlig sammen i et samfunn. Kuren er en operasjon som alle får ta etter fylte 18 år. Hovedpersonen i boken er 17 år gamle Lena som venter på å bli kurert i nær fremtid. Hun bor sammen med sin tante og onkel etter at både moren og faren døde. Moren tok livet av seg etter å ha blitt infisert av sykdommen, Amor Deliria Nevrosa, har Lena blitt fortalt. Lena er redd for å ende opp som moren og kan ikke vente med å bli kurert. Bestevenninnen Hannah er ikke like overbevist og setter i gang noen tanker også hos Lena, kanskje ikke alt hun har blitt fortalt er helt riktig. Og selvfølgelig skjer det som overhodet ikke skal skje, Lena møter en gutt...

Jeg er ganske fascinert av "sjangeren" dystopi spesielt etter å ha lest Suzanne Collins sin The Hunger Games. Jeg synes ikke denne lever helt opp til denne eller mine forventninger etter gode omtaler, men den er ikke så verst likevel. Konseptet er veldig godt og da jeg leste definisjonene og symptomene på sykdommen Amor Deliria Nevrosa, altså kjærlighet, synes også jeg at det minnet mistenkelig om en sykdom. Samfunnet Lena lever i har strenge regler for når ukurerte får være ute av husene sine, hvem de får omgås, fester, musikk og dans er stort sett ulovlig og fremtiden deres er allerede planlagt. Etter operasjonen blir aller mer eller mindre følelsesløse roboter som mener det samme. Samfunnet som beskrives ga meg kvelningsfornemmelser, men desverre er det jo sånn at mange i verden i dag lever under lignende totalitære regimer. Kanskje det er lettere for oss i den vestlige verden å forestille oss hvordan det kan være når handlingen er lagt til vår del av verden. Det som trekker ned i denne boken er at jeg synes deler av handlingen var litt kjedelig. Det var små partier i boken jeg skummet gjennom for å komme videre. Dette gjorde at jeg ikke ble helt oppslukt og grepet av handlingen. Ellers synes jeg kjærlighetshistorien er ekte og fin, og slutten på boken gjorde at jeg vurderer å lese videre i serien, selv om boken egentlig fint kan stå alene.

Mitt bankande hjarte

2011-05-24T09:55:00.004+02:00

Amanda er 14 og veldig forelsket i David. Livet er akkurat så fantastisk som det kan være da hun en sommerdag kollapser og blir kjørt til sykehus i all hast. En alvorlig hjertesykdom bli avduket og Amanda sitt liv blir snudd opp ned. Fra å være frisk og aktiv blir hun sliten og avhengig av hjelp mens hun venter på en livsnødvendig hjertetransplantasjon.

Boken begynner som en vanlig ungdomsroman om forelskelse og beskriver dette veldig godt synes jeg. Hvordan hele verden faller i grus eller går til himmels alt ettersom hva den ene som betyr noe sier eller gjør. Den tar deretter, som livet til Amanda, en annen retning og blir mer alvorlig. Det som skulle bli den beste sommeren i Amandas liv må tilbringes på sykehus tilkoblet ledninger. Når hun kommer ut fra sykehuset er det vanskelig for henne å fungere som hun pleier og de rundt henne begynner så smått å trekke seg litt unna. Amanda lurer på om hun noen gang får livet sitt tilbake og om det nye hjertet kommer til å være like forelsket i David som det gamle. For sitter egentlig forelskelsen i magen eller hjertet? Denne boken til Alf Kjetil Walgermo er godt skrevet, søt og rørende om de små og store tingene i livet.

Mirakel

2011-02-21T11:45:00.003+01:00

Mirakel er en ungdomsroman skrevet av Renate Nedregård. Rakel er kristen og synger i ten-sing sammen med sine beste venninner, og er forelsket i korlederen som tilsynelatende ikke har lagt merke til henne. På en konsert får Rakel synge solo og blir "oppdaget" av en i tv2. Etter dette endrer alt seg for henne i rekordfart og det er ingen vei tilbake. Idol, deretter platekontrakt og artistliv i London blir hennes nye liv. En dag blir hun kontaktet av sitt gamle kor som ønsker at hun skal delta i en jubileumskonsert. Dette setter i gang både tanker og følelser hos Rakel, nå Miracle, og vi som lesere får ta del i hennes historie om veien dit hun er nå. Er det virkelig det nye livet hennes som gjør henne lykkelig, eller ville hun hatt det bedre i det gamle som hun nå nesten gjør narr av? Rakel blir tvunget til å konfronteres med sitt gamle liv da managementet synes at det å vise hennes uskyldige fortid vil være veldig bra for hennes nå mer rufsete image.

Mirakel er Nedregårds debutroman, men hun har tidligere jobbet som journalist. Så vidt jeg har fått med meg er det først og fremst som TV-journalist, men det er ingen tvil om at hun kan skrive og er flink til å fortelle en historie. Hun skriver på en veldig engasjerende måte og får meg som leser til å høre musikken som blir sunget og føle følelsene det frembringer hos Rakel når hun synger. Jeg var litt redd for at boken skulle ende som en kristenmoralistisk historie, men det gjør det absolutt ikke. Rakel i boken har egentlig ikke drømt om å bli berømt, men når hun får sjansen er det som om alle tar det for gitt at det er sånn. Forfatteren sier blant annet i et intervju med Bokelskerinnen at hun med denne boken ønsker å ta tak i et fenomen blant unge i dag; drømmen om å bli berømt og å bli sett, og troen på at dette er veien til lykke. Jeg lurer på om det egentlig er et fenomen i tiden eller om det alltid har vært sånn, men at vi nå har så mange arenaer og muligheter til å bli sett og hørt. Det er kanskje et spørsmål om hva som kom først av hønen og egget. Jeg håper uansett at Renate Nedregård kommer med flere bøker. Jeg tror jeg sjelden eller aldri har fått en sang på hjernen etter å ha lest en bok, men Shackles har spinnet rundt i hodet mitt i flere dager nå.

Mirakel er denne ukens bok i Cappelen Damms bokbloggturné. Jeg var først ut og i morgen er det Ungdomsboka sin tur.

Bree Tanners korte nye liv

2011-02-16T21:02:00.000+01:00

Bree Tanner vil de fleste som har lest Stephenie Meyers Twilight-bøker huske fra vampyrslaget i Eclipse. Jeg må innrømme at jeg ikke husket henne fra boken, men ble minnet på henne da jeg så filmen med samme navn. Eclipse var den boken jeg likte best i serien etter bok nummer en som var desidert best, så det fristet jo litt å lese denne her også. Bree Tanner er en ung jente som blir gjort om til vampyr og rekruttert til en slags hær av vampyren Riley. Han igjen er ledet av en som de bare kaller henne, for ingen andre enn Riley har sett henne eller vet hvem hun er. For å overleve blant en gjeng blodtørstige vampyrer holder Bree seg for seg selv og skjuler seg stort sett bak Freaky Fred, som har den spesielle egenskapen at han kan få de rundt han til å bli kvalme og uvel av å være i nærheten av han. Bree kommer etterhvert i snakk med Diego og finner ut at de begge setter en del spørsmåltegn rundt det Riley har fortalt dem om det å være vampyr og hva som er målet for å sette sammen denne hæren. De utforsker litt på egen hånd for å finne ut om Riley lyger for dem eller om han også blir ført bak lyset.

Jeg var litt skeptisk til å lese mer av Stephenie Meyer etter Breaking Dawn som skuffet meg, men etter en god pause var jeg klar. Boken er mye mer blodig og makaber enn de andre Twilight-bøkene, for dette handler jo om de "ville" vampyrene, og disse er i tillegg nyfødte. Det som slo meg mens jeg leste første del av boken var at den ville vært mye mer spennende hvis jeg ikke visste alt det som Bree og Diego ikke vet og hvordan historien kommer til å ende. Etterhvert som jeg leste og ble kjent med Bree, og den uunngåelige slutten nærmet seg, ble det faktisk ganske spennende likevel. Det var nesten så jeg håpet at jeg husket feil, at det skulle ende på en annen måte. I tillegg ble vi introdusert til noen nye karakterer som jeg ikke visste noe om fra før, som Diego og Fred. Etterpå ser jeg også at boken nok er langt fra utfyllende nok til at den bør leses på egenhånd. Som en liten avlegger til Eclipse fungerer boken ganske godt. Jeg liker historien om Bree, den er ikke lang, for livet hennes som vampyr vet vi jo ikke ble et særlig langt liv.

Ender's Game

2011-01-12T13:54:00.005+01:00

En gammel enn klassiker jeg fikk lyst til å skrive litt om. Ender's Game er en science fiction-roman skrevet av Orson Scott Card i 1985. Det finnes en norsk oversettelse som heter Enders spill.

Jorden forbereder seg på invasjon fra rommet. De vet at de ekle, insektaktige aliens'ene kommer, for de har allerede invadert en gang før. Det var bare såvidt Jorden overlevde den gangen, og det neste angrepet blir verre. Og de som må utkjempe krigen er barn...

Jordens romflåte består nemlig av ubemannede, fjernstyrte kampskip. Ingen heltemodige kamper mann mot med laserpistoler her altså. Skipene fjernstyres fra jorden, og de som er aller raskest og best til å styre dem er barn i 10-14-årsalderen, opptrent på dataspill (det virket vel som en naturlig tanke i 1985).

Vår helt, Ender Wiggin, er et av de utvalgte barna som skal styre skipene. Han blir sendt avgårde til en brutal krigsskole hvor han blir en mester i krigsspill og krigsleker. Men skolen har også som mål banke alle menneskelige følelser ut av ham, og forvandle ham til en perfekt, iskald drapsmaskin. Kan Ender redde jorden? Kan Ender redde seg selv?

Boken er egentlig skrevet for voksne lesere, men ble enormt populær bant ungdom også. I ettertid er det lett å se at Card fant frem til en del tricks som går igjen i de aller mest poulære ungdomsbøkene nå, og det spørs om han ikke har hatt en god del innflytelse på dem.

Card skaper en situasjon hvor de voksne blir fjernet fra scenen og ungdommer må møte farene alene (tenk Dødslekene, eller Gone, eller I morgen). Han legger handlingen til en skole, og får et miljø som er oversiktlig og gjenkjennelig (Harry Potter, House of Night). Faktisk er det akkurat som lesernes egen verden, bare veldig dramatisk og viktig. Han sender helten sin gjennom en serie testsituasjoner, som ikke bare er som nivåene i et dataspill, de ER nivåene i et dataspill.

At en gammel bokpusher ser hjulene som holder handlingen i gang, forhindrer ikke at boken var utrolig spennende i 1985 og er utrolig spennende nå. Det er bare for alle som liker Dødslekene eller Harry Potter å kaste seg over den, altså. 5 i karakter!

En liten advarsel til slutt: Orson Scott Card har skrevet en halv bokhylle med oppfølgere til Ender's Game, og metervis med science fiction og fantasy ellers, men har vel aldri klart å treffe på helt samme måte.

Hjelp, jeg er en halvgud

2010-12-02T13:43:00.013+01:00

Grekerne trodde at gudene bodde på Olympen. Der regjerte tordenguden Zevs, visdomsgudinnen Athene, havguden Poseidon, krigsguden Ares og mange flere. De likte å besøke menneskene også, særlig mennesker av motsatt kjønn. Barna de fikk med menneskene ble store helter som Herkules, Akillevs og Thesevs.

Men det er bare en myte, og dessuten av tusenvis av år siden. Det tror i alle fall Percy Jackson, en tolv år gammel gutt som aldri har møtt faren sin. Gjett hva faren er...

Percy har problemer nok fra før. Han er dyslektiker, lider av ADHD, og har "adferdsvansker". Han har måttet skifte skole en drøss med ganger, og moren har giftet seg med en grusom stefar. Alt dette, viser det seg, er fordi han er sønn av en gud. Så det er i og for seg en lettelse å få en forklaring, og treffe andre "halvblods" i samme situasjon. Det er bare det at ikke bare gudene er virkelige - det er alle monstrene fra de greske mytene også. Verden trenger fortsatt store helter, og en høyst motvillig Percy er den som ender opp med jobben.

"Lyntyven" er første bok i serien om Percy Jackson, skrevet av Rick Riordan. Det er fem bøker i serien, hvorav fire bøker har kommet på norsk så langt. Selv om serien er skrevet for yngre tenåringer, har den godt bra blant eldre ungdom også. Filmen om "Lyntyven" kom tidligere i år (der er alle personene 17 i stedet for 12).

Jeg likte boken ganske godt, jeg. Den er ikke så veldig original i handlingen akkurat, det er kommet ganske mange bokserier med en misforstått ung gutt eller jente som viser seg å være "den utvalgte". Men den er spennende og full av action, og den har noe som skiller den fra lignende serier: historien blir fortalt av Percy Jackson selv, og han har en muntlig, slengete, sleivkjeftet stil, snart bråkjekk og snart selvironisk. Det passer historien godt - alle gudene og monstrene trenger å jekkes ned noen hakk. Dessuten passer det bra på Percy selv. Han er ikke noe til å lese og skrive, men kan snakke for seg.

13 reasons why

2010-11-30T11:39:00.003+01:00

13 Reasons Why starter med at Clay mottar en pakke som inneholder 13 lydbånd. Avsenderen er en jente fra skolen, Hannah, som nylig tok sitt eget liv. Hun har sendt disse til 13 personer som alle på en eller annen måte er en del av årsaken til selvmordet. Leseren får kun følge en av disse mens han hører gjennom kassettene for å finne grunnen til at han er en av de 13. Vi får høre alle båndene sammen med hovedpersonen, hans reaksjoner og handlinger. Han vil først ikke høre, men blir nødt til høre gjennom alle båndene for å få vite hva hans rolle er i Hannahs selvmord.

Denne boken er uhyggelig, nervepirrende, trist, og i likhet med Clay klarer man ikke la være å skynde seg å lese videre for å få vite hvorfor Hannah tok livet av seg, samtidig som man synes det hele er ubehagelig å ta del i. Grunnene Hannah oppgir er av ulik alvorlighetsgrad og jeg tenkte at noen av dem virket ubetydelige og følte med personen som ble "beskyldt". Men grunnene er absolutt ikke ubetydelige for Hannah, og det er det som er tankevekkende. For hva vet vi egentlig om grunnene til at mennesker tar sine egne liv? Små bemerkninger og likegyldighet kan være dråpen for et menneske som allerede er langt nede. Boken tar opp et veldig alvorlig og viktig tema som det nesten er tabu å snakke om i offentligheten.
Her kan du lese hva Mia i Myra synes om boken.

Vi bloggere blir lagt merke til

2010-11-21T22:21:00.005+01:00

Min vikar Bernt gjorde meg oppmerksom på at denne bloggen har blitt sitert på smussomslaget til Fugl føniks, siste og tredje bok i Dødslekene-trilogien til Suzanne Collins. Siden jeg er i permisjon og selv kun har kjøpt den engelske utgaven av boken visste jeg ikke om det. Nå har jeg vært i en butikk for å se om det kunne stemme og det gjorde det jo. Deler av mitt innlegg om Opp i flammer er sitert bak i boken sammen med Books for Keeps og Det fantastiske hjørnet. Jeg synes det var veldig stas og måtte selvfølgelig ta et bilde av det og dele det med dere:-)

Cherry on Top Award

2010-11-18T13:48:00.011+01:00

Vi har fått en pris! Både Ellen og Ladybug har gitt oss en Cherry on Top Award for å spre leseglede. Det var morsomt! Nå går jo prisen mest til Silje, siden jeg har skrevet nøyaktig to - 2 - innlegg så langt. Jeg vikarierer jo for Silje mens hun er ute i permisjon, så jeg får svare for henne - selv om hun fortsatt skriver litt på fritiden...

Her er reglene:

1. Takk den du har mottatt prisen fra
2. Kopier prismerket til bloggen din
3. Fortell hvilke 3 forfattere du regner blant dine favoritter, og nevn en yndlingsbok per forfatter
4. Send prisen videre til 5 mottakere som du føler fortjener den.

Jeg har nok mer enn tre favorittforfattere, men jeg velger disse tre:

A for Austen, Jane. Jeg liker forfattere som tar meg med til eksotiske, underlige steder. Det kan bety Tolkiens Middle-Earth eller Kiplings India, men ingen verden er merkeligere enn Jane Austens. Den består av en liten småby i England tidlig på 1800-tallet. Dvs. egentlig bare noen få overklassefamilier i småbyen, og bare den delen av livet deres kvinnene har adgang til. Den består av teselskaper, spaserturer i hagen, høflig konversasjon, brevskrivning... og har mer drama, humor, spenning, følelser og klokskap på hver side enn de fleste får inn i hele forfatterskapet sitt. Ingen har noensinne skjønt helt hvordan hun fikk det til, eller klart å kopiere henne. Min favorittbok er Pride and Prejudice.

B for Borges, Jorge Luis. Borges' bøker ligner ikke på noen andre, samtidig som de ligner på alle andre. Han skrev ikke romaner, men korte historier han kalte "fiksjoner". Han ville, for eksempel, ikke skrive en roman. I stedet ville han late som om romanen allerede var skrevet, og skrive en anmeldelse av den. Eller han ville gjenfortelle en episode fra verdenslitteraturen, men lagt i munnen på en biperson, og gjort nesten ugjenkjennlig, slik at vi først i de siste linjene skjønner hvem vi leser om. "Fiksjonene" hans er unike, men samtidig refererer de hele tiden til andre bøker - de er en inngangsport til all annen litteratur. De opprinnelig spanske tekstene er gitt ut om hverandre på norsk og engelsk - det første jeg leste av ham var den norske samlingen Borges - fra A til Z.

C for Carter, Angela. Hun skrev også korte tekster - hun skrev romaner også, men det er novellene jeg liker best. De er basert på ny og gammel populærkultur, fra Hollywood til Brødrene Grimms eventyr. Men Carter snur oppned på de velkjente historiene, vrenger dem med innsiden ut og viser oss det mørke, blødende hjertet i dem. Min favoritt er The Bloody Chamber. Finn ut hva som egentlig hendte med Rødhette og Askepott.

Jeg sender prisen videre til:

Ombord på Dragen

2010-11-08T13:03:00.009+01:00

1805: Kaptein Will Laurences fregatt erobrer et fransk skip vest for Madeira. Ombord finner han et drageegg... Det er en overraskelse, men ikke en STOR overraskelse. For i "Hans majestets drage" av Naomi Novik blir Napoleonskrigene utkjempet med drager.

Til Laurences forskrekkelse holder egget på å klekkes. Det er ikke bra, for dragen må temmes når den er nyfødt - og den som temmer dragen, er bundet til den for livet. Ingen ombord har det minste lyst til å bli drageflyger, aller minst Laurence. Men slik går det jo, selvfølgelig.

Dermed må Laurence forlate sin elskede britiske marine, og melde seg til tjeneste i Hans majestets Drageflygerkorps. Karrieren hans er ødelagt, den sosiale prestisjen hans er blåst bort og Drageflygerkorpset tar ikke akkurat vennlig imot ham. Men så er det dragen da, den tapre, kloke, stolte og kjærlige Temeraire. Så helt ulikt sjøkrig viser det seg heller ikke å være: de kjempesvære dragene må ha både mannskap og offiserer, og Laurence får bruk for både sine lederevner og sin kamperfaring.

For oss som elsker både engelske sjøromaner og bøker med drager er dette rene Kinder-egget. Dette er Hornblower som fantasy. Det finnes etter hvert ganske my science fiction som er tydelig inspirert av Hornblower, fra Jean-Luc Picard til Honor Harrington, men jeg kan ikke komme på noe så klart eksempel innen fantasy-genren. Temeraire-serien mottas derfor med takk - det er første bok på norsk, men på engelsk er det kommet ut seks titler nå.

Jeg kan ikke gi en sekser. Novik prøver å ta tonen fra de klassiske sjøromanene, men det glipper litt av og til. Det kan hende det skyldes oversettelsen. Stort sett er jeg likevel veldig godt fornøyd, jeg gir en femmer og har tenkt å lese flere bøker i serien.

Ondskapens hjerte

2010-11-08T12:05:00.004+01:00

Denne boken har jeg tenkt på å lese lenge siden jeg har hørt mye bra om den og nå er det endelig gjort. Det er første boken om etterforsker Archie Sheridan. Han er tilbake i jobb etter sykemelding og sliter både psykisk og fysisk. To år tidligere ble han holdt fanget og torturert av seriemorderen Gretchen Lowell. En ny seriemorder er nå løs og Archie er tilbake som leder for spesialgruppen som skal fange morderen. En ung journalist, Susan Ward, blir valgt av Archie selv til å følge etterforskningen og å skrive en artikkelserie om ham. Susan skjønner etterhvert som hun får vite mer om etterforskeren at det er mye han fortsatt skjuler for henne. Hva skjedde egentlig med han da han ble holdt fanget og hvorfor klarer han ikke å gi slipp på Gretchen Lowell? I tillegg er det en ny seriemorder løs som må fanges.

Jeg har lest flere veldig spennende og makabre kriminalromaner i det siste, og dette er en av dem. Felles for alle er en enslig mannlig hovedperson som sliter på det personlige plan av ulike årsaker. Jeg undrer meg på hvorfor så mange forfattere, kvinnelige og mannlige, velger denne type hovedperson. Det ødelegger ikke opplevelsen av boken, men jeg bare lurer. For Archie Sheridan er jo en interessant nok karakter. Forholdet mellom Gretchen og Archie er intenst og giftig med en gjensidig avhengighet til hverandre. På den andre siden er journalisten Susan Ward som Archie har en mer beskyttende holdning til. Disse forholdene er det som gir boken originalitet utover selve krimplotet. Chelsea Cain sin debutroman er velskrevet, spennende og til tider ubehagelig lesning.

Fotball - veien mot landslagsdrømmen

2010-10-15T15:19:00.009+02:00

Dette er første bok av tre i ”Best”-serien, som handler om Tom fra han er G13-spiller til han debuterer på landslaget.

I ”Best i byen” er Tom 13 år, og spiller venstreback på en liten filleklubb i Oslo. Den vemmelige Rotte-Robin er den like ekle trenerens sønn, og får alltid spille spiss. Men Tom får sjansen når Robin blir skadet. Det ender med at begge blir tatt ut på kretslaget i Oslo, hvor de blir rivaler om samme plassen.

Treneren på kretslaget er en helt annen type enn Robins far, og blir Toms læremester på forballbanen. Greit å ha, når foreldrene hans er helt uinteressert (eller er de egentlig det?). Ellers møter vi bestekameraten Ebbe, som ikke kan sparke en ball men er en total fotballnerd, og Magnus som Tom danner radarpar med på kretslaget. Og skal det bli klassens skjønnhet Maylinn for Tom, eller fotballjenten Sofie?

Mesteparten av boken er fotball – kamper, teori, trening og samlinger. Spill, sjanser og mål blir skildret til minste nervepirrende detaljer. Tom møter andre spillere som er gode, ofte bedre enn ham selv, men lærer å spille med dem og mot dem. Han må samarbeide for å vinne - også med den motbydelige Robin.

Torbjørn Moen har skrevet boken sammen med trener Pål Arne Johansen, og det Tom lærer er nok etter Fotballforbundets håndbok. Boken fungerer nok bra pedagogisk – jeg tipper du kan lære en god del om å tenke fotball av den. Den viser hvordan Tom hele tiden kommer i valgsituasjoner på banen, og viser hvordan han tenker for å løse dem, eller hvordan han tenker feil når han dummer seg ut.

Det er ikke skrevet så mange fotballfortellinger for ungdom, egentlig. Det er nesten litt rart, for det er godt stoff. Strukturen i fortellingen og hvordan spenningen kal bygges opp gir seg nesten selv. Sporten setter naturlig opp en serie dramatiske testsituasjoner, som helten må klare for å gå videre som spiller – og for å bli voksen.

Boken er kort og lettlest. Språket er barskt og mandig, med fleipete tone. Det passer bra til temaet, men du må ikke spørre meg om det er slik ungdommen snakker i virkeligheten. Moen slenger om seg med fotballterminologi, varemerker, klubbnavn og kjente spillere – uten noen forklaring. Dette må du bare kunne på forånd, men det kan nok de fleste som plukker opp denne boken. .

Det er ikke noen genial bok. Den er rimelig forutsigelig på alle nivåer – handling, personer, språk. Det går omtrent akkurat som du venter. Men den er grei tidtrøyte. Jeg kjedet meg ikke med den.

Sushi for begynnere

2010-10-06T16:33:00.000+02:00

Boken handler i hovedsak om tre kvinner som er tilknyttet hverandre i Dublin. Lisa er en redaktør i et kvinneblad i London med høye ambisjoner om en sjefstilling i New York, men blir heller avspist med en i, i hennes øyne, avkroken Dublin. Ashling er hennes nye assistent som er en tilsynelatende ganske vanlig jente med vanlige bekymringer og som ikke er like glamorøs som sin sjef. Den siste kvinnen er Ashlings vakre venninne Clodagh. Hun er gift med en kjekk mann, har to nydelige barn og bor i et flott hus, men er likevel ikke helt fornøyd med livet. Felles for de alle tre er jakten på lykken og nettopp det som skal gjøre dem fornøyd.

Dette var min første bok av Marian Keyes og en av de få innen den såkalte chiclit-sjangeren jeg har lest. Dette var lett å lese og fordøye, og til tider ganske morsomt. Jeg lot meg rive med i alle sine dramaer og følte sympati og motsatt for karakterene. Det er gøy mens det står på, men ikke noe du husker særlig lenge etterpå. Keyes skriver fengende og jeg raste gjennom de 560 sidene. Det er feelgood og passet meg perfekt i sommerferien. Selv om det er noe forutsigbart blir man heldigvis litt overrasket også. Jeg kommer ikke til å nøle med å lese flere bøker av Marian Keyes hvis jeg skulle trenge noe lett eller oppmuntrende underholdning.

Så var det slutt...

2010-09-23T11:41:00.005+02:00

Siden jeg leste Dødslekene (The Hunger Games) for et par år siden har jeg ventet på å få vite hvordan det hele skulle ende for Katniss og de andre. Den første boken er en av mine absolutte favoritter så forventningene har vært høye. Jeg var ganske fornøyd med bok nummer to Catching Fire (Opp i flammer på norsk) som startet litt tregt, men tok seg veldig opp. Så til den siste og tredje boken som har fått navnet Mockingjay. Hvis du ikke har lest alle bøkene kan du lese mine omtaler ved å trykke på tittelen over.

I slutten av forrige bok ble Katniss reddet ut av arenaen og til det skjulte distrikt 13. Her ønsker de at hun skal være et forbilde og en symbolsk mockingjay for å få frem kampviljen i de andre distriktene til å gå mot Capitol. Det vil si det som er igjen av de andre distriktene, for krigen er absolutt i gang. Katniss har vært gjennom mye og sliter med skyldfølelse og å bearbeide det hele. Hun har aldri vært den som føyer seg etter autoriteter og det er hun heller ikke i distrikt 13. De rundt henne prøver å nå inn til henne, men hun har store problemer med å stole på noen og er redd for at alt hun gjør kan bidra til å skade noen andre. I denne siste boken er det mindre action enn i de andre to. Mer av handlingen foregår i hodet til Katniss og hennes indre kamp. Det betyr ikke at det ikke er både drama og action i denne boken også, for det er det. Det romantiske trekantdramaet fortsetter, krigen er i gang og Capitol skal nedkjempes.

Så er jeg fornøyd med hvordan det hele endte eller ikke? Jeg er litt usikker og er vel både fornøyd og litt skuffet. Som jeg tenkte da jeg leste den andre boken og enda mer i denne synes jeg serien kunne vært foruten trekantdramaet mellom Peeta, Gale og Katniss. Det er mer enn nok annet å ta av og det blir litt banalt og unødvendig synes jeg. Likevel liker jeg jo godt alle disse karakterene og synes de gjør boken bedre. Jeg synes også at det gikk litt vel fort på slutten etter all den oppbyggingen gjennom store deler av boken. Ellers klarer Suzanne Collins fortsatt å få leseren til å tenke seg om og trekke paralleler til verden vi lever i i dag. Verden er ikke så svart-hvit som i eventyrene der de gode kjemper mot de onde. Den er mer komplisert og vi er bare mennesker. Dette gjør at jeg er ganske fornøyd med boken og ikke minst serien tross alt. Jeg vil anbefale til de som har tid å lese de to andre bøkene om igjen først hvis det er lenge siden du har gjort det. Jeg gjorde ikke det og da tok det litt tid å komme inn igjen i handlingen og karakterene. Det fine er jo at de står i bokhyllen min alle sammen, så jeg kan når som helst lese de på nytt:-) Boken har allerede kommet på norsk og heter Fugl Føniks.

Ungdomsromantikk

2010-09-03T13:08:00.004+02:00

Perfect Chemistry av Simone Elkeles handler om Brittany Ellis og Alex Fuentes som går på samme skole, men kommer fra og lever i to forskjellige verdener. Brittany er skoleflink, populær og har et tilsynelatende perfekt liv hos en velstående familie, mens Alex er fra den fattige delen av byen, medlem i en gjeng og må jobbe for å forsørge sin familie. De to ender opp som labpartnere og blir dermed tvunget til å forholde seg til hverandre. Alex inngår et veddemål med sine kamerater om at han skal klare å forføre Brittany, noe som ikke viser seg å bli så lett. De ender derimot opp med å se sider hos hverandre som få andre får se og får et innblikk i den andres verden som kanskje ikke var helt som de hadde trodd på forhånd.

Mange tenker nok at dette har jeg hørt, sett eller lest før, og det stemmer nok til dels. Jeg gjenkjenner ihvertfall hovedtrekkene fra utallige filmer og bøker. Likevel synes jeg at denne boken var underholdende nok og ikke for klisjepreget. Jeg gremmet meg innimellom over enkelte forutsigbare hendelser og klissete episoder, men ikke særlig ofte. Elkeles klarer å gjøre karakterene og den prosessen de går gjennom troverdig og leseverdig. Som i forrige bok jeg skrev om, Bra 7ke greier, er også denne boken delt inn i kapitler fra hvert av hovedpersonenes ståsted. Jeg synes at det funker bra også i denne boken. Hvis du er den romantiske typen er jeg nesten sikker på at du vil like denne. Boken er nylig utgitt på norsk med tittelen Perfekt kjemi. Hvis du vil lese hva andre synes om boken kan du lese Maria sin anmeldelse her.

Bra 7ke greier

2010-08-27T09:16:00.005+02:00

Da var min tur kommet i Cappelen Damm sin bokbloggturne til boken Bra 7ke greier (Pretty bad things) av C.J.Skuse. I går blogget Cathrine the pageturner om boken, og i morgen er det Drops fra Theresesgate sin tur.

Tvillingene Beau og Paisley har en spesiell historie. De var på nyhetene allerede som 6-åringer og ble kalt for mirakeltvillingene, etter at de overlevde flere dager alene i skogen. Nå er de 16 år og bestemmer seg for å rømme til Las Vegas for å lete etter sin far som nylig har sluppet ut fra fengselet. Både det å rømme fra sin onde bestemor i California og jakten på faren i Las Vegas byr på dramatikk, morsomme episoder og at tvillingene skal dukke opp på nyhetskjermene igjen.

De to tvillingene er ganske ulike. En er rolig og fornuftig (Beau), mens den andre er mer vilter og impulsiv (Paisley). Vi får høre begge sine stemmer gjennom annethvert kapittel. Språket i boken skal være ungdommelig, men jeg synes det til tider blir noe påtatt, spesielt i Paisley sine kapitler. Jeg vet ikke om det er oversettelsen, språket eller at jeg rett og slett ikke er ungdommelig nok som får meg til å synes det. Ellers synes jeg historien og plotet virket lovende, men det lever ikke helt opp til forventningene underveis. Boken mangler et driv og en dybde som gjør at jeg gleder meg til å lese videre. En del episoder blir for usannsynlige og ting skjer litt for raskt. Når det er sagt har jeg ingen problemer med å anbefale denne videre, da spesielt til et litt yngre publikum. Boken har sine lyspunkt og føltes ikke som bortkastet lesning.

Bok-tag

2010-08-17T09:52:00.005+02:00

Jeg fikk en bok-tag av Maria på hennes bokblogg i sommer som det er på tide å følge opp. Jeg skal svare på noen bokrelaterte spørsmål og deretter sende tagen videre til tre personer. Her er mine svar:

Hvilken bok leser du akkurat nå?
Akkurat nå leser jeg To Kill a Mockingbird av Harper Lee som jeg har brukt litt tid på, Bra 7ke greier av C.S. Skuse som en del av bokbloggturneen og hører Doppler av Erlend Loe innimellom på lydbok.

Hvor liker du best å lese?
Jeg leser som oftest liggende på sengen, men da sovner jeg som regel ganske fort. Foretrekker vel helst å lese i en god stol eller solseng i skyggen eller solen, men det er jo ikke så ofte man har muligheten til det:-)

Hvilken bok skulle du ønske kunne blitt filmatisert?
Det er jo flere bøker som det ville vært spennende og sett film av, men fallhøyden er ganske stor. The Hunger Games av Suzanne Collins kunne blitt bra som film, og filmrettighetene er visstnok solgt, så det ser ut som om det ønsket blir oppfylt.

Hva er favorittboken din?
Et veldig vanskelig spørsmål. Jeg tror det må bli flere. Tidligere nevnte The Hunger Games er en favoritt, Harry Potter-serien, Roald Dahls Matilda og Astrid Lindgrens Per Pusling er to favoritter fra barndommen. Hmm, her var det ingen "voksen"-bøker. Kan nevne Karin Fossum sin Elskede Poona.

Er det noen bøker du ser frem til å lese de neste månedene? Hvilke?
Siden jeg skal ha baby om ca halvannen måned er det veldig mange bøker jeg kunne ønske å få lest innen den tid. Øverst på listen står Mockingjay, den tredje og siste boken i The Hunger Games-triologien. Ellers ser jeg frem til å lese videre både i True Blood-serien og Maria Snyder sin Study-triologi.

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?
En av dem er ihvertfall La den rette komme inn av John Ajvide Lindqvist, om man kan kalle den fin. Den er jo noe makaber, men passer godt til innholdet i boken og er vakker på et vis. Jeg er veldig glad jeg har denne utgaven i bokhyllen hjemme, for filmutgaven er ikke like fin. Sånn er det som oftest.

Tusen takk for tagen Maria og beklager at det har tatt litt tid å svare, men ferie og flytting får skylden. Så skal jeg tagge tre nye bloggere, og det blir Ladybug, Askøy vgs, og Mari.

Historien om Ferdinand

2010-08-02T14:13:00.005+02:00

Jeg husker godt Disney sin bokversjon av Historien om Ferdinand fra jeg var liten, men denne originalboken av Munro Leaf har jeg aldri tidligere sett eller lest. Jeg ble derfor glad da denne skulle være en av sommerens bøker i bloggturneen til Cappelen Damm. Boken handler om oksen Ferdinand som ikke er helt som andre okser. Mens de drømmer om å slåss og tyrefekting i Madrid, vil Ferdinand helst ligge i fred under treet sitt og lukte på blomster. På grunn av en misforståelse blir Ferdinand likevel tatt for å være en hissig og perfekt okse for tyrefekting.

Jeg hadde planer om å lese boken for min nevø for å se hvordan et barn likte den, men det har det ikke blitt anledning til denne sommeren så langt. Jeg har derfor kun min egen erfaring å gå etter i denne omtalen. Jeg må innrømme at Disney sine tegninger er veldig levende i hodet mitt mens jeg leser. Det er noe med inntrykkene fra man var barn som veldig ofte er sterkere enn de man får som voksen. Tegningene til Robert Lawson i denne versjonen er finere og mer naturtro, men historiene i de to utgavene er såvidt jeg kan huske omtrent helt like. Historien er veldig søt om å være annerledes og jeg vil anbefale alle å lese den enten til barn eller til seg selv. En klassiker som aldri går ut på dato.

Jeg var første blogger ut denne gangen, og i morgen er det Heidi sin tur.

Ferietid

2010-07-09T16:14:00.003+02:00

Da er det endelig ferietid for min del, så jeg vil ønske alle en god sommer videre om du har ferie eller ikke. Bloggaktiviteten kommer nok til å bli lavere, men kanskje dukker det opp et innlegg likevel. Hvis ikke kommer jeg sterkere tilbake i august en gang og blogger om alle de gode bøkene jeg forhåpentligvis har lest i løpet av sommeren.

Slam

2010-07-06T09:50:00.004+02:00

Sam er 15 år og har skating som sin store lidenskap. Tony Hawk er det store idolet og kan i følge Sam gi ham svaret på det meste her i livet gjennom sin selvbiografi. Han bor sammen med sin unge mor som fikk han da hun selv ikke var langt unna Sams alder. Hun har aldri lagt skjul på at å få barn så tidlig ikke har vært en fordel. Da han møter Alicia på en fest får han plutselig en annen hovedinteresse ved siden av skatingen. De blir oppslukte i hverandre en periode før Sam går lei og finner ut at det likevel er skatingen som er hans store kjærlighet. Da Alicia forteller at hun tror hun er gravid er det ikke like lett for han å gå tilbake til sitt gamle liv.

Jeg er fan av Nick Hornby og var spent på hans første ungdomsbok. De første 50 sidene i boken var litt masete og jeg ble redd for å bli skuffet av Hornby denne gangen. Etterhvert likte jeg boken bedre og bedre og tok meg selv i å le høyt flere ganger. Sam sin naivitet og mange av situasjonene han havner i er utrolig morsomme og beskrivende for hvor forvirret og fjern en tenåringsgutt kan være (ihvertfall sånn det kan virke utenfra, for jeg har jo aldri vært en selv). Som vanlig blander Nick Hornby et alvorlig tema med humor på en veldig god måte. Jeg ble litt skuffet av den forrige boken jeg leste av forfatteren, A Long Way Down, men nå er jeg absolutt klar for flere Hornby-bøker. At den er gitt ut som ungdomsbok merker man kun fordi det handler om en ungdom. Boken passer som alle hans bøker både for ungdom og voksne.

Lett og morsom sommerunderholdning

2010-06-29T14:13:00.005+02:00

For et par uker siden leste jeg en bok som heter A Match Made in High School av Kristin Walker. Jeg leste om den første gangen hos Maria og tenkte dette var noe for skolebiblioteket.

Litt om handlingen: Fiona skal begynne i sitt siste år på high school og ser ikke for seg de store forandringene. Hun skal henge med bestevenninnen, fortsette å være en outsider og å være avstandsforelsket i den samme gutten. Dette forandrer seg da rektor allerede første skoledag annonserer at sisteårselevene skal delta i et ekteskapskurs som skal vare hele året. Alle elevene blir paret opp og de får ikke velge selv hvem de vil være gift med det neste året. Som dere skjønner blir dette skoleåret alt annet enn normalt for Fiona og de andre elevene. Det oppstår mange pinlige, morsomme og lærerike situasjoner.

Jeg hadde visse forventninger til denne boken etter å ha lest og sett en god del serier og filmer fra amerikansk high school. Denne boken ga meg mye av det jeg forventet og litt ekstra. Den er noe forutsigbar, men ikke nok til at det blir irriterende. Jeg likte godt at karakterene ikke er altfor sterotype og at klisjeene er noe dempet (litt er lov, men når det blir for mye blir jeg bare oppgitt). Spesielt samspillet mellom hovedpersonen Fiona og hennes "ektemann" er godt skrevet og morsomt å lese. Boken var veldig lettlest og fengende, og passet ypperlig for meg i disse sommertider. Altså en bok å anbefale til de som vil ha noe lett og morsomt i sommer.

Teen Read Awards

2010-06-22T09:27:00.005+02:00

Hos Bokelskerinnen leste jeg akkurat om en canadisk pris som Indigo skal dele ut til ungdomsbøker. Her er det mange av mine favoritter som er nominert og man kan nominere sine egne forslag hvis man ønsker. Blant de nominerte i ulike kategorier finner du blant annet Catching Fire av Suzanne Collins, The Reckoning av Kelley Armstrong og Stolen av Lucy Christopher. I den kanskje viktigste kategorien, Best all-time-fave, kjemper Stephenie Meyers Twilight mot J.K. Rowlings Harry Potter. Jeg er ihvertfall ikke i tvil om at sistnevnte er min favoritt. Gå inn på siden, ta en titt og stem om du vil.

Sommerlesning

2010-06-21T12:28:00.002+02:00

Nå nærmer det seg ferie for mange, og jeg har som vanlig store planer om å få lest en haug med bøker i sommer. Jeg er veldig klar for noe lett, gjerne morsomt og underholdende, så hvis noen har noen tips, så kom med dem. Foreløpig har jeg tenkt å lese Marian Keyes sin Sushi for begynnere som har stått i bokhyllen min i flere år nå, og en av Nick Hornby sine to siste bøker. Ellers er det ganske åpent. Det blir kanskje plass til noe krim og å lese videre i en eller flere av seriene jeg har begynt på. Hva skal dere andre lese i ferien/sommer?

Et tips til de som ønsker lett underholdning er boken A match made in high school av Kristin Walker som er en lettlest og morsom ungdomsbok jeg nettopp leste. Omtale av den kommer her på bloggen etterhvert. Til dere som tar ferie nå vil jeg bare si god sommer! Jeg skal være her noen uker til.

Poison study

2010-06-16T10:36:00.005+02:00

Poison study er første bok i en triologi av Maria Snyder. Her møter vi Yelena som er dømt for å ha drept en mann og sitter og venter på sin dødsdom i et fangehull. Da dagen kommer viser det seg at hun får en slags ny sjanse. Kommandøren sin mat-tester (food taster; som tester all maten hans for gift) har nettopp dødd og nestemann i køen, i følge loven, til å bli tilbudt jobben er nettopp Yelena. Hun takker ja og setter i gang treningen som ikke akkurat er ufarlig, da virkning og smak av ulike gifter skal testes ut. Herfra og ut blir vi introdusert til et rike og et karaktergalleri som er godt beskrevet og ikke minst interessant. Vi får vite mer om Yelena sin bakrunnshistorie og hvorfor hun har tatt de valgene hun har.

Dette er en av de bedre seriene jeg har lest på en stund, og den kan absolutt anbefales til alle som liker spenning og fantasy. Jeg har bestilt inn de neste bøkene til meg selv, for dette er en serie jeg vil eie og lese videre i. Det er likevel en nerve eller noe annet jeg ikke kan sette fingeren på som mangler som gjør at denne ikke får toppkarakter, men kanskje de neste to bøkene kan rette på dette.

Du kan lese Maria sin anmeldelse på bloggen hennes, som var den som gjorde at jeg ville lese denne boken.

Tunneler

2010-06-10T09:39:00.006+02:00

Tunneler er skrevet av Roderick Gordon og Brian Williams og er første bok i en serie. Denne boken er en del av Cappelen Damms bokbloggturne. I går blogget Dorthea om den og i morgen skal bloggen Drops fra Theresesgate skrive om boken.

Will Burrows er 14 år gammel og bor i London sammen med foreldrene og søsteren sin Rebecca. Han er en utenfor både på skolen og hjemme, bortsett fra en lidenskap for graving etter gamle ting som han deler med sin far. Han deler graveprosjekter både med sin far og med sin ene venn Chester. En dag forsvinner Will sin far fra hjemmet og ingen aner hvor han har tatt veien. Ingen mistenker at det har skjedd noe kriminelt, men Will er sikker på at noe er galt og starter sin egen etterforskning. Her starter eventyret som skal lede de to og oss inn i en underjordisk verden med mange overraskelser og farer.

Jeg har desverre hatt altfor liten tid og ro til å lese i det siste på grunn av travle dager både på jobben og hjemme. Dette har preget lesningen av denne boken. Heldigvis er den både lettlest og spennende, så det har ikke vært å altfor vanskelig å ta den frem. Dette er begynnelsen på en spennende og lovende fantasyserie for ungdom som jeg nok kommer til å lese videre i. Den har blitt sammenlignet med Harry Potter, men det blir vel alle bestselgere i denne sjangeren, men jeg synes ikke den når helt opp dit for min del. Jeg får ikke samme nærhet og sympati med karakterene i denne boken, men det kan jo endre seg utover i serien. Den er likevel absolutt leseverdig for både unge og gamle, men må advare mot noe banning og sterke scener for de yngste.

Regines bok

2010-05-26T09:50:00.005+02:00

Regines bok - en ung jentes siste ord er Regine Stokke sin beretning om hvordan det er for en 17 år gammel jente å leve med sykdommen akutt leukemi. Regine Stokke valgte å dele opplevelsene sine på bloggen Face your fear, og nå etter hennes død er blogginnleggene gitt ut i bokform. I tillegg til hennes innlegg inneholder boken utvalgte kommentarer fra bloggens lesere, brev, bilder og familie og venners siste ord til Regine.

Det er vanskelig å vurdere en bok som denne på lik linje med andre bøker, for dette er ekte varer skrevet av hovedpersonen selv underveis i sykdommen. Det er en utrolig sterk historie som gir en unik innsikt i Regines liv og det å være alvorlig syk. Hun skriver reflektert og åpent, noe som rørte veldig mange mennesker som fulgte med på bloggen hennes. Hun vil nok også røre deg hvis du velger å lese denne boken, og det burde du.

Tomorrow When The War Began - First Official Teaser Movie Trailer - 1

2010-05-21T08:48:00.001+02:00

De siste dagene har jeg lest på flere blogger den (forhåpentligvis) gledelige nyheten at Tomorrow when the war began kommer på film. Filmen er basert på en bokserie av John Marsden som vi har på biblioteket både på norsk og engelsk. Jeg har kun lest den første boken, men er veldig klar for mer etter å ha sett denne traileren. Du kan lese mitt innlegg om boken her. Filmen har i følge imdb premiere (i Australia ihvertfall) i september.

Stolen

2010-05-18T10:09:00.003+02:00

Stolen er skrevet av Lucy Christopher og er hovedpersonen Gemma sitt lange brev til sin kidnapper. Hun blir kidnappet og neddopet på flyplassen i Bangkok og våkner senere opp i en seng midt i ørkenen i Australia. Kidnapperen Ty er tydelig besatt av henne og Gemma føler hun har sett ham før. Hvem er han egentlig? Til tross for at han har kidnappet Gemma og helt klart har handlet galt kan verken leseren eller Gemma unngå å få sympati for ham. Man forstår motivene hans og at han selv mener han ikke har gjort noe galt. Gemmas forvirrende følelser for Ty og savnet av de hjemme er det lett å leve seg inn i. Beskrivelsene av ørkenlandskapet basert på Australias Great Sandy Desert er også utrolig fascinerende og gode. Jeg kan fortsatt kjenne hvordan det må være å ha vært der. Christopher skriver på en måte som gjorde at jeg klarte å leve meg inn i Gemma sin situasjon og spesielt i siste del av boken kjente klumpen i magen. Mer skal jeg ikke si om denne, enn at den anbefales varmt til både ungdom og voksne. Her kan du lese hva to andre bloggere sier om boken:

Books for keeps (takk for tipset!)

Askøy vgs.

Min kamp, første bind

2010-05-07T09:50:00.004+02:00

Min kamp av Karl Ove Knausgård er et selvbiografisk romanprosjekt i seks bind. Jeg har kun lest første bind, og det kan godt være det blir med det. De fleste kjenner godt romanen og det meste som går an å skrive om denne er sikkert skrevet, men jeg skal skrive litt likevel. I dette første bindet veksler handlingen mellom Karl Ove sin ungdomstid på Sørlandet, tiden rundt hans fars død som voksen og nåtiden som forfatter og småbarnsfar i Sverige. Boken handler om Karl Oves vanskeligheter med å passe inn og finne seg til rette, både som ungdom og voksen far og ektemann. Den tar opp hans mye omtalte vanskelige forhold til faren og relasjoner til andre familiemedlemmer og venner. Noe av det er utrolig godt beskrevet og noe synes jeg er kjedelig.

Min opplevelse av denne boken har altså vekslet mellom mange ulike følelser. Jeg har kjedet meg, vært frustrert og irritert, interessert og fascinert. Irritasjonen og frustrasjonen har bunnet i at jeg ikke har forstått hva som var så fantastisk med denne boken og lurt på om det er noe galt med meg. Oppvekstdelen synes jeg at jeg har lest bedre før og delene fra nåtiden synes jeg var noe kjedelige for det er ikke alt ved tankene til denne mannen jeg synes er interessant. Den siste delen derimot, som omhandler tiden etter farens død i farmorens hus er veldig bra. Beskrivelsen av forfallet til farmorens hus og hans følelser rundt faren og farmoren er utrolig gode og sterke. Dette gjør at det hele ender opp i å bli en ganske god leseopplevelse, men ikke helt topp. Om jeg leser videre om Karl Ove Knausgård sitt liv gjenstår å se.

The Reckoning

2010-05-04T09:06:00.001+02:00

Hvis du ennå ikke har fått med deg hva denne serien dreier seg om, kan du heller lese om de to første bøkene, The Summoning og The Awakening tidligere på bloggen. For dere som er lei av vampyrer eller aldri har vært fan, så er dette vampyrfritt. Så til siste bok i Darkest Powers (ihvertfall i denne omgang):

Chloe, Derek, Simon og Tori skjuler seg nå fra the Edison group i et hus sammen med Andrew, en god venn av Derek og Simon sin far. De kjenner seg nå endelig trygge for første gang på lenge, men er de egentlig det? Chloe sliter med å kontrollere evnene sine og fremkaller gjenferd i huset som kan fortelle urovekkende historier. Andrew er med i en motstandsgruppe som skal hjelpe ungdommene med å komme seg unna the Edison group. De ønsker også å hjelpe dem å kontrollere evnene deres som er overraskende sterke, noe som ser ut til å skremme deler av gruppen. De fire begynner å bli usikre på hvem de kan stole på i huset, også hverandre.

Siste del i denne serien er minst like god som de to foregående. Den er som den forrige fullpakket med action, og denne gang er ikke trekantdramaet mellom Chloe, Derek og Simon noe som bare lurer under overflaten. Karakterene er fortsatt gode, noen kommer mer frem i denne boken enn tidligere og noen litt mindre. Det eneste jeg har å utsette er at det kanskje går litt vel fort mot slutten. De som håper at alle tråder skal nøstes opp blir nok skuffet, for her er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Jeg er fornøyd med denne måten å gjøre det på, for ofte synes jeg at for mye skal nøstes opp og avsluttes på en gang og da kan det fort virke litt kunstig og uferdig. Denne serien holder på å gå i den fellen, men unngår den synes jeg. Til dere som fortviler over at det nå er slutt så kommer Kelley Armstrong til neste år med første bok i en ny triologi som skal handle om andre personer, men foregå i det samme universet som denne. Hvis hun får lov av forlaget vil denne også være en del av Darkest Powers-serien. Dette kan godt bety at noen av karakterene herfra vil dukke opp i den nye triologien, og kanskje får vi svar på flere spørsmål. I tillegg skal det i denne siste boken ha vært en link til Armstrong sin andre serie, The Otherworld. Det er altså bare å begynne på hennes andre bøker hvis lengselen blir for stor.

Vampyrer nok en gang

2010-04-28T13:27:00.001+02:00

Denne gangen er det Merket av P.C. Cast og Kristin Cast, som forøvrig er mor og datter. Det er denne ukens bok i Cappelen Damms bokbloggturné. I går skrev Staralfur om boken og i morgen er det Elliken sin tur.

Zoey Redbird er på skolen på det hun tror er en helt vanlig dag som alle andre dager. Hun snakker med bestevenninen, irriterer seg over gutter og gruer seg til matteprøven dagen etter. Det er da alt forandrer seg; hun blir merket. I dette vampyruniverset er vampyrismen noe som oppstår i puberteten, og de som opplever det blir oppsøkt og merket i pannen med en halvmåne. Alle vet hva dette betyr, og det er ingen vei tilbake. Zoey må dra til skolen House of Night og de neste 4 årene forberede seg til sitt nye liv som vampyr, en forvandling som ikke alle overlever. På House og Night er livet likevel ikke helt annerledes enn det hun er vant med, ungdommene er fortsatt delt inn i grupper, de populære, de nerdete osv, og de fortsatt opptatt av mange av de samme tingene som før. På den andre siden er alt helt annerledes der.

Jeg var egentlig litt skeptisk til å lese denne boken fordi den har fått blandede kritikker og jeg er litt lei av "sjangeren". Jeg gjorde det likevel fordi det er en av de få som er oversatt til norsk, og denne typer bøker er fortsatt veldig populære blant ungdom. Jeg kan egentlig ikke si at jeg angrer. Boken er lettlest, underholdende, spennende og innimellom også morsom. Det er visst sånn at mor P.C. Cast står for handlingen i boken, mens datteren, Kristin, passer på at språket er ungdommelig nok. Språket og stilen blir litt for ungdommelig og "frisk" for meg, med banning og mye "lissom", men jeg håper det treffer de det skal treffe. Til tross for at dette kan virke irriterende og distraherende, overskygges det av en fengende historie. Jeg synes dette vampyruniverset er spennende og interessant og har en annen magi over seg enn en del av de andre vampyrbøkene jeg har lest i det siste. Det er også denne serien det frister mest å lese videre i. De to første bøkene er oversatt til norsk, bok nummer 2 heter Bedratt. Personlig kommer jeg nok til å lese den neste på engelsk og håper språket oppleves annerledes da. Merket får en sterk 3er.

Enda en oppfølger som må leses

2010-04-19T13:09:00.004+02:00

Ikke før har The Reckoning, nr 3 i serien Darkest Powers kommet i postkassen, ser jeg at Spells, bok nr. 2 etter Wings av Aprilynne Pike, også har kommet ut. Dette er "ulempen" med å begynne på mange ulike serier, oppfølgerne hoper seg opp på leselisten. Jeg må innrømme at jeg er mest spent på The Reckoning, men jeg likte også veldig godt den første boken i denne serien (les min anmeldelse fra lenken over). Coveret på Spells er som dere kan se minst like fint som Wings sitt. Får håpe innholdet lever opp til det.

Vinterjenter

2010-04-17T12:17:00.002+02:00

Vinterjenter er ukens bok i Cappelen Damms bokbloggturné. I går skrev Myldretid om boken og i morgen er det klart for siste innlegg hos Lesekaninen.

Vinterjenter handler om tenåringsjenten Lia. Moren er mest opptatt av å redde andre menneskers liv som lege og faren er stort sett på jobbreise. Det er ihvertfall sånn Lia opplever det. Hun har flyttet til faren og bor der sammen med han, en stemor som gjør sitt beste, men som egentlig ikke forstår noe som helst, og lillesøster Emma som er den eneste som virker å kunne nå inn til henne. Bestevenninnen Cassie er funnet død på et motellrom etter å ha ringt Lia 33 ganger uten å få svar. Lia hjemsøkes av skyld og stemmene i hodet som sier at hun må beholde kontrollen, ikke spise og alltid bli tynnere. Og det er dette som er kjernen i boken, Lias kamp mot spiseforstyrrelsen og selvforakten. Denne kampen får leseren følge så nært og virkelig at det noen ganger kan føles nødvendig med en pause for finne tilbake til sin egen verden. For Lia sin verden er ikke en man vil være i for lenge.

Laurie Halse Anderson har skrevet en utrolig sterk bok som det tar tid å ta inn. Den gir et komplekst bilde av det å slite med en spiseforstyrrelse som gjør at jeg både forstår mer og samtidig litt mindre. Det handler om så mye mer enn å bli tynn, det handler om å ha kontroll over seg selv, mestre noe og å ha så mye selvforakt at man ønsker å skade seg selv. Dette er en bok alle tenåringer og tenåringsforeldre burde lese, men også alle andre som ønsker å få en innsikt i denne sykdommen og en god leseopplevelse.

Siste bok om Chloe, Derek og de andre

2010-04-12T09:49:00.003+02:00

Forrige tirsdag leste jeg en gledelig nyhet hos Ladybug på bloggen Underhold meg . Den tredje og siste boken i ungdomsserien The Darkest Powers har nå kommet ut. Jeg fant den ikke på bokhandleren, men den er bestilt hos Capris, så jeg håper den snart kommer i postkassen. Ladybug skrev at den allerede var utsolgt der hun skulle bestille, men har ikke fått noe beskjed om det fra Capris foreløpig, så det er bare å krysse fingrene. Dette er en av de bøkene jeg har gledet meg mest til i 2010. Hvis du ikke har lest de to første bøkene, kan du lese om den første her. Liker du spennende fantasy for ungdom med en liten dose romantikk er dette noe for deg.

Hva har du lest i påsken?

2010-04-06T09:35:00.003+02:00

Jeg er veldig glad i krim, men har lest en del mindre av det de siste par årene. Nå i påsken kjente jeg en trang til denne sjangeren og Min kamp første bind måtte nok en gang ta en liten pause. Det ble bare tid til en krim denne gang, og det var en av mine favoritter, Harlan Coben, sin siste bok på norsk, Hold tett.

Etter at Adam Baye sin kamerat tok livet av seg har Adam blitt mer innesluttet og humørsyk. Foreldrene er bekymret og bestemmer seg etter lange diskusjoner for å overvåke datamaskinen hans med spionprogramvare. Mistenkelige meldinger mellom Adam og en ukjent tyder på at sønnen holder ting skjult. Samtidig blir en kvinne bortført og drept, og familien Bayes naboer har en syk sønn som desperat trenger en nyretransplantasjon. Har disse tre sakene en sammenheng? Det får du vite hvis du leser Hold tett.

Nok en gang leverer Coben en spennende og god krim. Han skriver ikke bøker med handling eller karakterer du husker lenge etterpå, men det er utrolig underholdende og spennende mens det står på. Hvis jeg har en litt treig leseperiode som jeg har hatt nå, er det alltid bra med en Coben-bok for å få opp tempoet og lysten. Jeg har ihvertfall ikke blitt skuffet av hans bøker så langt. Hvis jeg skal utsette noe på akkurat denne boken, så synes jeg at deler av oppklaringen var litt for kort. Boken bygget opp mot noe som kunne vart litt lenger. Forøvrig kunne godt boken vart litt lenger, for jeg ville ikke at spenningen skulle ta slutt.

Hva har dere andre lest i påsken?

Jern

2010-03-23T10:20:00.007+01:00

I Jern av Torgrim Eggen flytter flere mennesker til Folkvang, en tidligere folkehøyskole i Østfold for å forberede seg til verdens undergang. Den nyreligiøse bevegelsen som holder til der kaller seg Perennial Spirituality Center og ledes av sør-afrikanske Biv Boeser. Hans lære går ut på at alle trossystemer er sanne og stammer fra samme sted. Alle peker mot dommedag hvor kun noen få utvalgte skal overleve. Romanen har tre hovedpersoner som av ulike grunner havnet på Folkvang. Gro mistet den lille datteren i en ulykke og sliter med å finne tilbake til et normalt liv, vi møter henne først som Yasmina i egen blogg og deretter gjennom e-poster og e-dagbok. Ove er narkoman og på rømmen fra den litauiske mafiaen, han møter vi gjennom et manus på en dokumentarroman han håper på å få gitt ut. Ina skriver doktoravhandling i sosialantropologi og har feltarbeid på Folkvang under navnet Tina. I tillegg får vi gjengitt foredrag og youtube-videoer med Biv Boeser på Folkvang. Romanen har altså en spesiell og annerledes oppbygging og har ingen nøytral fortellerstemme.

Jeg synes formen på boken er spennende og annerledes. Blogginnlegg med grove skrivefeil og intime utleveringer, hovedpersonenes forandring etterhvert som de blir mer og mer overbevist og Biv Boesers taler som kan få enhver til å gruble. Jeg er kjent med en god del av konspirasjonsteoriene som florerer blant annet på nettet og mange av disse er tatt med i boken. Jeg kan nevne farlige svineinfluensavaksiner, at Barack Obama er Antikrist, USA står bak 9/11, og at enden skal komme i 2012. Jeg synes selv det meste av dette er uinteressant og overhører det, men denne boken får meg likevel til å tenke. Boken tar for seg en tid med svineinfluensahysteri og finanskrise hvor folk har vært redde og konspirasjonsteoretikerne har hatt ekstra mange strenger å spille på. Boken er satirisk, men gjør ikke narr av de nyreligiøse. Dette gjør at leseren selv kan gjøre seg opp meninger underveis, men er også en svakhet, fordi jeg ikke alltid forstår hvor forfatteren vil med boken. Boken er ellers lettlest
(bortsett fra noen av foredragene til Biv Boeser som jeg synes var kjedelige), underholdende og setter i gang tankevirksomhet hos leseren.

Dette er en del av en bokbloggturne i regi av Cappelen Damm hvor Predikeren skrev første innlegg i går, og Ladybug på Underhold meg skal fortsette i morgen.

Hvilke 5 bøker vil du ha med på listen over verdens beste bøker?

2010-03-19T09:30:00.002+01:00

Beate Lill har på bloggen sin Beate blogger om bøker oppfordret oss bloggere og blogglesere til å foreslå 5 bøker hver, så hun kan lage en "fornorsket" versjon av BBC sin liste over verdens beste bøker. Bøkene kan være fra alle slags sjangre, for det skal være de 5 bøkene du synes skal være med på en sånn liste. Hvis du er interessert, gå inn på bloggen til Beate Lill og legg igjen et innlegg. Mine 5 bøker ble forøvrig:

J.K. Rowling: Harry Potter-serien
Suzanne Collins: Dødslekene/The Hunger Games
Stig Holmås: Regn
Roald Dahl: Matilda
Karin Fossum: Elskede Poona

Ny god dansk krim

2010-03-15T08:59:00.011+01:00

Fasandreperne er bok nummer 2 om etterforsker Carl Mørck og hans avdeling Q for uløste saker. Den første boken, Kvinnen i buret, kan du lese min omtale av her (vil anbefale å lese bøkene i rekkefølge). Denne gangen er det et drap på et søskenpar i 1987 som skal etterforskes. Det spesielle med denne saken er at en mann allerede sitter i fengsel dømt for drapet etter å ha tilstått, men saksmappen dukker på mystisk vis opp på avdeling Q og Carl Mørck sitt skrivebord. Carl Mørck begynner å undersøke saken mot politisjefens vilje, men det er ikke noe som motiverer Carl mer enn å bli motsagt. Det viser seg så klart at ikke alt er som det skal i denne saken. Tre av landets mest vellykkede menn ser ut til å være innblandet, samt en ettersøkt dame som lever i skjul på gaten. I tillegg finner de mulige sammenhenger til flere andre saker opp gjennom årene.

Nok en gang redder Jussi Adler-Olsen meg ut av en treig leseperiode, og jeg må si takk til Aschehoug som sendte meg boken. Denne gangen i motsetning til forrige bok får leseren vite helt fra starten hvem som står bak ugjerningene, og følger jakten fra flere kanter. Også i den første boken får leseren følge saken fra flere vinklinger, og dette liker jeg veldig godt. Det fine med Fasandreperne er at vi som leser får et innblikk i gjerningspersonenes hjerner og bakgrunn, noe som gjør det hele mer troverdig. Dette er nemlig noe som ofte irriterer meg med krim, at løsningen ikke blir troverdig nok. Adler-Olsen tegner her et bilde av noen grusomme gjerningsmenn, handlinger og et miljø man helst ikke vil komme i nærheten av. Dette er altså ikke noe å anbefale for de som foretrekker mer hyggelig krim.

Jeg synes også at mange av karakterene er veldig godt skildret. I denne boken må jeg trekke frem Kimmie Lassen som man umulig kan unngå å få et forhold til. Jeg nevnte i den forrige omtalen at jeg var lei av at krim alltid skulle ha med en middelaldrende, gretten, og gjerne skilt mannlig etterforsker , men jeg må innrømme at jeg begynner å like Carl Mørck. Spesielt er det kjemien mellom han og assistenten Assad som er vellykket synes jeg. I denne boken får avdelingen også en ny sekretær, Rose, som ikke er særlig populært hos Carl. Jeg tror faktisk at jeg likte denne boken enda bedre enn den første, for dette er virkelig krim etter min smak. Hvis du vil lese hva andre bloggere synes om boken, se her:

Ladybug

Beate blogger om bøker

Anitas blogg

To nye filmer sett i vinterferien

2010-03-09T15:13:00.004+01:00

The Hurt Locker: årets Osvarvinner handler om amerikanske elitesoldater som desarmerer bomber i Irak. Teamet som følges har akkurat fått en ny leder, sersjant James, som overrasker sine to underordnede med en noe annen stil enn sin forgjenger. Han virker overhodet ikke redd for å dø, og det er ikke bare sitt eget liv han setter på spill. For de som har sett HBO sin miniserie Generation Kill kan dette virke som en forlengelse. Det er et realistisk krigsdrama og er i likhet med miniserien, basert på førstehåndsobservasjoner fra en journalist. Regissør Kathryn Bigelow vant som den første kvinnen noensinne Oscar som beste regissør på selveste kvinnedagen (ihvertfall norsk tid:-)).

My Sister´s Keeper: familien Fitzgerald sin datter Kate får diagnosen leukemi som liten. Ingen av de eksisterende familiemedlemmene passer som donor og forelsdrene bestemmer seg for å få et nytt barn som ved medisinsk hjelp skal passe som donor. Det nye barnet Anna har blitt 11 år og bestemmer seg for at hun ikke vil mer, og går rettens vei for å få bestemme over sin egen kropp. Dette er en skikkelig grinefilm som jeg kunne ønske hadde vært bedre enn den er. Skuespillet er veldig bra, men det trykkes alt for mye på grineknappene med både lys, lyd og dialoger, og det funker ihvertfall på mine tårekanaler. Jeg savnet at en del problemstillinger som blir luftet ble grundigere tatt opp i løpet av filmen, som for eksempel det etiske dilemmaene rundt det å skape et donorbarn. Jeg leste et sted at boken har en annen og mer gripende slutt, men i Hollywood har de satset på noe mer publikumsvennlig. Kanskje den skal leses ved en senere anledning.

Snømannen

2010-03-02T14:16:00.006+01:00

Snømannen av Jo Nesbø er bok nummer 7 i rekken om politimannen Harry Hole. Jeg har lest de to foregående som kan være en fordel, men absolutt ikke nødvendig for å følge handlingen i boken. Det er november 2004 og den første snøen har falt. Harry Hole mottar et brev undertegnet Snømannen som han setter i sammenheng med mordet på en kvinne i Oslo, hvor en snømann blir funnet på åstedet. I løpet av etterforskningen finner politiet likhetstrekk til tidligere mord også andre steder i landet, og Harry Hole mistenker at det kan være snakk om en seriemorder. Når det gjelder privatlivet til Harry, har hans tidligere kjæreste Rakel funnet en ny mann, men de to ser ikke ut til å klare å kutte kontakten helt.

Jeg hørte denne på lydbok, lest av Dennis Storhøi, som gjorde en helt grei jobb. Jeg hang ikke ordentlig med i starten og noen ganger hadde jeg noen litt for lange pauser mellom gangene jeg hørte på. Det er ikke så ofte jeg hører på lydbok, så jeg må venne meg til å få med meg alt hver gang. Kanskje dette også var en fordel, for jeg har hørt fra flere at de avslørte morderen for tidlig i boken og det klarte ikke jeg. I begynnelsen av boken reagerte jeg på at stereotypene ble litt for tydelige, men det sluttet jeg med etterhvert. Jeg synes Snømannen tok seg veldig opp på slutten som var utrolig spennende, men med en litt for heltete Harry. Ellers er boken en over gjennomsnittlig god krim med et godt plot som kan anbefales. Den får en sterk 3er.

Mammutsalg

2010-02-23T12:55:00.004+01:00

Jeg har handlet på Mammutsalget både på nett og i butikk og fått tak i en god del. En av de kjekke tingene er å få hardbackbøker til biblioteket til en billig penge. I tillegg oppdager man og kjøper gjerne litt andre bøker enn vanlig. Noen av bøkene jeg har kjøpt inn er:

Gone: forsvunnet av Michael Grant
Stjernesamleren av Suzanne Fisher Staples
Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer
Øya av Victoria Hislop på lydbok
Dr. Munks popleksikon av Ragnar Hovland
Sitcom TV-replikkbok og Filmreplikkbok
Skuddene på Serena Hotell av Fredrik Græsvik
Norske malerier av Tommy Sørbø
Noe i meg er sterkere enn jeg av Astrid Høgevold
Fars krig av Bjørn Westlie

Disse kostet alt fra 35 kr til 199 kr. Er det noen andre som har kjøpt noe spennende eller gjort noen kupp på salget?

Evernight

2010-02-17T12:21:00.003+01:00

Bianca og foreldrene flytter fra byen hun er oppvokst i for å begynne på Evernight, hun som elev og de som lærere. Bianca har ikke lyst til å begynne på en ny skole og føler seg utilpass fra første stund. Både lærere, elevene, undervisningen og det meste annet er annerledes enn hun er vant med. Det eneste lyspunktet er Lucas som hun møter på i skogen allerede før skoleåret har begynt. Men også han begynner å oppføre seg annerledes og hun føler seg mer alene enn noengang.

Da jeg var kommet et lite stykke ut i denne boken tenkte jeg at dette har jeg lest før, og trodde at jeg visste hvilken vei det bar. Men handlingen tok noen overraskende vendinger i løpet av boken som gjorde den mer spennende og interessant enn jeg fryktet på et tidspunkt. Jeg kjenner at jeg er litt lei av denne typen bøker, men for dere fans av vampyrromantikk som ikke er gått lei, er nok dette midt i blinken. Forfatteren Claudia Gray har foreløpig skrevet tre bøker i serien om Evernight og en fjerde er på vei. Bok nummer to heter Stargazer.

Bokbloggturne og konkurranse

2010-02-12T14:25:00.004+01:00

Cappelen Damm arrangerer bokbloggturneer hvor bloggere får en bok fra forlaget som de leser og blogger om. Her kan du lese mer om turneen og hvilke bøker som skal være med i vår. Under ser du teksten fra forlaget:
Vil du blogge for Cappelen Damm? Vi ønsker kontakt med flere aktive bokbloggere.
Trykk her for å lese mer.
Alle som legger ut denne posten på bloggen sin er med i trekningen av en bokpakke bestående av tre utvalgte nyheter og to kinobilletter.

(for å være med i trekningen må du sende en link med ditt blogginnlegg til Nina)

Mockinjay

2010-02-12T08:53:00.004+01:00

I dag leste jeg på bloggen Underhold meg at bok nummer tre i min favorittserie, The Hunger Games, har fått tittel og omslag. Den skal hete Mockingjay og omslaget er som på bildet over. Boken kommer som tidligere skrevet 24. august, og den norske oversettelsen pleier ikke å drøye lenge etter dette. Les mine anmeldelser av de to første bøkene The Hunger Games og Catching Fire.

Norsk film

2010-02-02T13:55:00.007+01:00

To gode norske filmer kom nylig på DVD og er kjøpt inn til biblioteket:

Upperdog: dette er i historien om fire menneskers liv som i løpet av filmen flettes sammen. Mads flytter til Oslo og prøver å finne seg til rette etter en traumatisk opplevelse som soldat i Afghanistan. Han blir kjent med Yanne som jobber på restauranten på hjørnet. Axel er som Yanne adoptert, og har vokst opp i velstand på Oslos vestkant. Deres liv skal krysses gjennom polske Maria, som er hushjelp hos Axel og venninne av Maria. De lever alle med indre konflikter som forsiktig skal komme til overflaten. Upperdog kom nylig på listen over tiårets beste norske filmer, kåret av representanter fra norsk filmliv.

Vegas: Marianne, Thomas og Terje har hver sin sterke historie. De er alle blitt sviktet av sine foreldre og møter hverandre på et ungdomsmottak for et midlertidig opphold. De har alle et håp og en drøm om å bli gjenforent med familiene sine og finner trøst i hverandre. Denne filmen gjorde meg både opprørt, trist og rørt. Det er en sterk og upolert historie om barn som blir sviktet av voksne.

Pride and prejudice - tegneserie

2010-01-27T09:01:00.013+01:00

Jeg har faktisk aldri lest Pride and prejudice, men sett både film og BBC-serie flere ganger, og nå også lest den i tegneserieversjon. Marvel illustrated har laget flere klassikere i tegneserieformat, men tekstforfatteren av denne versjonen av Pride and prejudice , Nancy Butler, mente at de alle var guttebøker og savnet tegneserier som var rettet mer mot jenter. Historien er kjent for de fleste, men skriver kort om handlingen for sikkerhets skyld. Elizabeth Bennet vokser opp med sin noe eksentriske familie på den engelske landsbygden på 1800-tallet. De er fem søstre som moren er svært opptatt av å få giftet bort. Når den velstående Mr. Bingley flytter til Netherfields arrangeres det ball og Ms Bennet er fast bestemt på at han skal velge en av hennes døtre til hustru. På ballet kommer også en annen velstående mann, Mr Darcy, som opptrer arrogant og stolt. Elizabeth kan ikke fordra mannen, men kanskje er hun for rask til å dømme ham.

Selv om jeg ikke har lest boken har jeg sett filmene så mange ganger at jeg gjenkjenner de aller fleste replikkene. Mitt inntrykk er at Nancy Butler har gjort en veldig god jobb med å plukke ut essensiell tekst og handling som gir et riktig inntrykk av historien i denne nedkortede versjonen. Tegningene av Hugo Petrus og Alejandro Torres er også veldig flotte og riktige. Det eneste jeg har å utsette her, er at jeg i den første delen noen ganger hadde problemer med å skille de kvinnelige karakterene fra hverandre. Dette er en av Jane Austens absolutt mest kjente romaner som har kommet i mange ulike utgaver, både på film og i bokform. Denne tegneserieutgaven vil jeg anbefale.

Kvinnen i buret

2010-01-18T10:53:00.002+01:00

Kvinnen i buret er skrevet av den danske forfatteren Jussi Adler-Olsen og kom på norsk i fjor høst. Politimannen Carl Mørck har kommet tilbake på jobb etter st sykefravær. Han er kjent for å være vanskelig å jobbe med og ikke alle er særlig glad for at han er tilbake. Samtidig vedtar Folketinget at en ny underavdeling til politihuset i København skal opprettes, Avdeling Q. Denne avdelingen skal etterforske utvalgte henlagte saker. Dette kommer beleilig på politisjefen som velger Carl Mørck til å lede avdelingen med kun en assistent til å hjelpe seg. Avdelingens første sak blir Folketingpolitikeren Merete Lynggaards forsvinning noen år tidligere. Den gangen var politiets konklusjon at hun hadde tatt selvmord. Leseren følger Avdeling Q sitt arbeid og etterforskning i nåtid samtidig som vi følger Merete fra hun ble fanget og fremover i tid paralellt gjennom hele boken.

Kvinnen i buret er utrolig spennende, og en bok det er vanskelig å legge fra seg. At leseren hele tiden vet mer enn etterforskerne gjør det ekstra nervepirrende og frustrerende i og med at det ikke er noe vi kan gjøre. Grunnen til at den ikke får toppkarakter av meg er at jeg ikke var helt fornøyd med løsningen, som virket litt urealistisk på meg. Et annet lite minus er at også denne kriminalromanen har en middelaldrende skilt politimann i hovedrollen som jeg synes det er altfor mange av i denne typen romaner. Disse tingene hindrer imidlertid ikke boken i å være veldig bra, og er heldigvis ikke nok til å ødelegge en god leseopplevelse. I tillegg er assistenten til Carl Mørck, Assad, en original karakter som er både morsom og en god del smartere en han gir seg ut for å være. Den neste boken om Avdeling Q, Fasandreperne, kommer allerede i løpet av kort tid. Jeg gleder meg! Takk til Ladybug for et godt tips:-)

Filmer

2010-01-14T08:44:00.014+01:00

Jeg har skrevet lite om film på denne bloggen og synes det er på tide å gjøre noe med. Biblioteket har jo mange gode filmer til utlån. Her er noen av filmene jeg har sett de siste månedene:

The Hangover:
En kameratgjeng drar til Las Vegas, feirer utdrikningslag, våkner opp og husker ingenting fra dagen før. De prøver å rekonstruere gårsdagens hendelser og galt blir til verre. Filmen er veldig morsom, men ble litt ødelagt av å ha hørt mye om hendelser i filmen på forhånd.

17 again:
37 årige Mike får muligheten til å bli 17 år igjen, da han var stjerne på basketlaget, og komme tilbake til Hayden High der hans tenåringsbarn nå går. Han får muligheten til å komme nærmere sine barn og rette opp i det han angrer på. Dette er en helt grei underholdningsfilm, du vet hva du får, og den er faktisk morsom innimellom.

Død snø:

Denne norske filmen var nominert til Scream 2009 for blant annet beste utenlandske film. En vennegjeng drar på påskeferie på fjellet med ski, snøscooter, øl og alt som hører med. Alt virker som vanlig helt til en av de lokale kommer innom og advarer dem om en nazizombie-bataljon som hjemsøker fjellområdene. Jeg likte denne filmen bedre enn jeg trodde. Den er morsom, ekkel og annerledes enn andre norske skrekkfilmer.

Rabbit-proof fence:

I Australia i 1931 blir tre aboriginjenter kidnappet av staten, fordi de er av såkalt halvkaste og skal tvangsgiftes med hvite for å vanne ut rasen. De tre jentene rømmer, veien hjem er 2000 km og de har politiet etter seg. Filmen er basert på en sann historie og viser den brutale politikken den australske staten førte mot aboriginbefolkningen. Filmen er ektefølt og sterk.

Wings

2010-01-11T09:33:00.001+01:00

Wings av Aprilynne Pike begynner når hovedpersonen Laurel og adoptivforeldrene har flyttet til byen og hun skal begynne på high school. Hun har tidligere blitt undervist hjemme av moren, men nå mener moren det er på tide å få en noe motvillig Laurel på skole. Laurel vet at hun er litt annerledes. Hun er veganer fordi hun ikke klarer å fordøye annen mat, hun liker helst å være ute, fryser sjelden og føler seg annerledes og litt utenfor på skolen. Allerede første dagen møter hun David som både liker, aksepterer henne og introduserer henne til sine venner. Den dagen Laurel skjønner at det virkelig er noe som er annerledes med henne er David god å ha både som venn og naturfagsnerd. Laurel må reise tilbake til hjemstedet for å finne svar på hvem hun er og hvor hun kommer fra. Dette er starten på et nytt liv og en ny verden for henne.

Dette var en utrolig gøy og spennende bok (nok en gang et godt tips fra Books for keeps) som ble lest ut alt for fort. Jeg har ikke lest noen andre bøker om alver, men synes denne virker original i forhold til andre bøker om overnaturlige vesener. Jeg må innrømme at det var fint å lese en bok av denne typen som ikke handlet om vampyrer for en gangs skyld. Alver er både vakre og fortryllende, men heldigvis ikke blodtørstige. Jeg synes denne boken var veldig fin, lettlest, passe spennende og morsom. Og for de som lurer så inneholder boken som vanlig et romantisk trekantdrama. Jeg har lagt merke til at alvebøkene har veldig vakre omslag og dette passer veldig godt til universet og stemningen ihvertfall i denne boken. Bok nummer to i denne serien, Spells, kommer i mai.

Noe å glede seg til i 2010

2010-01-05T11:29:00.003+01:00

Jeg vil ønske alle bloggere og blogglesere et godt nytt år. Det nye året bringer forhåpentligvis mange gode leseopplevelser, filmopplevelser og andre opplevelser. Her er en liten oversikt over ting (stort sett bøker og filmer) å glede seg til i det kommende året måned for måned:

Januar:
6. Vampire Diaries begynner på TV Norge. Jeg syntes ikke den første boken var noe særlig, men kanskje serien er bedre.
7. Being Human starter på NRK3. Denne serien inneholder både vampyrer, varulver og spøkelser.
29. Alle mine kjære (The Lovely Bones) kommer på kino. Jeg synes boken var sånn passe, men er spent på hva Peter Jackson har fått til med denne.
Februar:
5. Den fantastiske Mikkel Rev kommer på kino i animert form. Roald Dahl er en av mine favorittforfattere, så denne må jeg få med meg.
24. Michael Jackson - This is it slippes på DVD. Jeg er fan og fikk ikke sett denne da den gikk på kino.
Mars:
5. Alice in Wonderland på kino. Tim Burton pleier å være spennende og har laget flere av mine favorittfilmer tidligere.
24. Forbrytelsen sesong 2 på DVD.
April:
5. Michael Grant - Lies, bok 3 i Gone-serien.
13. Glee sesong 2 begynner på Fox
Mai:
1. Kelley Armstrong - The Reckoning, nr 3 og den siste i The Darkest Powers-trilogien.
4. Aprilynne Pike - Spells, oppfølger til Wings som jeg leste i julen (omtale kommer)
26. True Blood sesong 2 kommer på salg i engelsk utgave.
Charlaine Harris - Dead in the family, bok nr 10 om Sookie Stackhouse.
Ingelin Røssland - Engleslakt, den tredje boken om Engel Winge skal komme i løpet av våren.
Juni:
4. Sex and the city 2
30. Eclipse, film nr 3 i Twilight-sagaen. Jeg har ennå ikke sett nr 2, så har forhåpentligvis mye å glede meg til.
True Blood sesong 3 begynner igjen på HBO. Får håpe det ikke tar for lang tid før den kommer til Norge og Canal+
Juli: Fant ikke noe her, men det er tross alt ferie for de fleste å glede seg til.
August:
24. Suzanne Collins - The Hunger Games book 3, har ennå ikke fått noen tittel.
November:
29. (i følge imdb.com) Harry Potter and the deathly Hallows: part one.

P.C. Cast sin vampyrserie skal komme på norsk i løpet av 2010 og filmatiseringen av Cormac McCarthys The Road, men har ikke funnet dato på noen av dem. Jeg har ikke funnet noe for alle månedene, men skal oppdatere etterhvert som det dukker opp noe. Når det gjelder norske bøker pleier det å komme mest om høsten, og jeg har fortsatt mange av fjorårets høstbøker å kose meg med i dette året. Det ser ellers ut til å bli et år med like mye vampyrer som det forrige. Personlig gleder jeg meg mest til siste bok i The Hunger Games og Harry Potter-filmen, men mai ser også ut til å bli en fin måned. Hva har jeg glemt og hva gleder du deg mest til?

Mer om bokåret 2009

2010-01-04T08:56:00.003+01:00

Bokåret 2009 har gitt meg mange gode opplevelser og introdusert meg til en ny type bøker og nye forfattere. Jeg har lest en god del ungdomsbøker som jeg ikke har lest noe av siden jeg selv var i målgruppen. Flere av disse har vært blant mine favoritter. Jeg har lest tegneserieromaner og mer på engelsk enn jeg har gjort tidligere år. Det jeg har lest mindre av er krim, men det har blitt plass til noen krimbøker også. Jeg har i år lest 47 bøker og 8 tegneserier som jeg er ganske sikker på er mer enn jeg har lest på mange mange år. Det har med andre ord vært et veldig godt leseår og jeg satser på at 2010 blir like bra. For min egen nysgjerrighets skyld har jeg satt opp noen tall for hva jeg egentlig har lest.

Bøker av norske forfattere: 16

Bøker på nynorsk: 4

Bøker på engelsk: 18

Ungdomsbøker: 24

Kvinner/menn: 24/23

Fofatterens nasjonalitet: 9

Jeg har lest bøker av fofattere fra 9 ulike nasjoner, men de mest eksotiske er nok India og Japan. Jeg har ikke dekket alle kontinenter for jeg har ikke lest bøker av forfattere fra Sør-Amerika eller Afrika, så jeg får se om jeg får gjort noe med dette til neste år. Mitt mål for 2010 er å lese flere norske forfattere, for her har jeg mange hull, og å finne gode, lettleste bøker på engelsk først og fremst for gutter, for dette trenger jeg mer av i jobben.

Veien - The Road

2009-12-22T12:54:00.000+01:00

Veien av Cormac McCarthy er en dystopisk fortelling fra en verden som holder på å gå under, skog og hus har brent ned og de fleste mennesker er borte. En far og sønn er på vandring i søken etter redning med en handlevogn med alt de eier og har i. Dette er ikke en bok proppet med action akkurat, men en skildring av forholdet mellom far og sønn og håpløsheten rundt dem.

Jeg tror at de høye forventningene ødela litt av opplevelsen min av denne boken, for dette var kanskje en av de bøkene jeg har lest i år som jeg hadde høyest forventninger til. Mange mener det er noe av det beste de har lest og kommer til å lese osv, så det har ikke manglet på rosende omtaler. Jeg synes absolutt at den var bra og ikke minst gripende, men den havner ikke helt der oppe blant mine favoritter. Jeg må likevel si at forfatteren skaper en helt spesiell og dyster stemning som kryper under huden på leseren, som gjør at jeg forstår at mange setter denne helt øverst blant sine leseopplevelser. Filmen kommer i februar med Viggo Mortensen i en av hovedrollene. Det blir spennende å se om stemningen kan gjenskapes på lerretet.

Sammen er vi en og en

2009-12-16T09:46:00.003+01:00

Anders møter Maria den første dagen på videregående og faller pladask. Han vet ikke hvordan han skal oppføre seg rundt henne eller mot henne og gjør det meste feil. Selv om de liker hverandre godt er ikke det å bli kjærester på ordentlig så veldig lett. Det er først når Maria reiser bort for en periode at Anders begynner å forstå hva han egentlig føler. Denne boken er en del av serien Gyldendals beste kjærlighetsromaner for ungdom og det er først og fremst det det handler om; kjærligheten. Det er også en bok om å være ung, usikkerhet, kameratskap, festing og å passe inn.

Jeg har tidligere skrevet at jeg ikke har så store problemer med å leve meg inn i en 15-16 år gammel jentes følelsesliv, men når det gjelder det motsatte kjønn er det noe annerledes. Jeg synes det er interessant, men jeg kan ikke identifisere meg på samme måten (naturlig nok). Jeg blir mer frustrert og oppgitt over handlinger og tankesett enn i motsatt tilfelle hvor jeg ofte kjenner meg så godt igjen at jeg kjenner det i magen. Andreas går gjennom en frustrerende tid, han dummer seg stadig ut, har kjærlighetssorg, men kommer seg videre med mye galgenhumor. Boken er full av sarkastiske kommentarer, for det mangler ikke på det fra hovedpersonen, som gir den noe ekstra. En liten bok om ungdomstid og forelskelse med mye humor.

The Hunger Games - bok 3

2009-12-11T14:54:00.004+01:00

Nå er datoen klar, 24. august neste år kommer bok nummer tre og den siste i The Hunger Games/Dødslekene! De andre bøkene har kommet i september, så det er litt tidligere enn forventet, men altfor lenge til selvfølgelig. Det er godt det finnes mye annet å lese mens man venter. Jeg har planer om å fordype meg i alvenes verden om ikke lenge, men det blir nok plass til litt mer vampyrer også.

The Lovely Bones - Alle mine kjære

2009-12-02T10:14:00.005+01:00

"My name was Salmon, like the fish: first name Susie. I was fourteen when I was murdered on December 6, 1973" Slik begynner The Lovely Bones av Alice Sebold og jeg var fenget fra første setning. Susie Salmon blir drept av en nabo en dag på vei hjem fra skolen, og dette er starten på en roman hvor vi skal møte alle menneskene Susie bryr seg om og se hvordan de takler sorgen etter tapet av Susie. Nettopp Susie er også fortelleren i boken. Hun er i himmelen og forteller oss hva de på jorden tenker og gjør; faren som for alt i verden vil holde fast på datteren og finne ut hvem som har drept henne, moren som vil slippe å forholde seg til det, venner som finner sammen i sorgen og søsken som vil leve videre. Leseren vet hele tiden hva som har skjedd med Susie, men familien vet det ikke. Hvordan får man ro til å leve videre uten å vite? Morderen har også en sentral plass i fortellingen og på denne måten får boken også delvis formen til en kriminalroman. I motsetning til de andre personene vi møter gjennom Susie får vi ikke vite så veldig mye om morderen og hans tanker, og det er dumt, for jeg tror det kunne løftet historien.

Jeg ble som sagt fenget fra første setning, men dette holdt seg desverre ikke gjennom hele boken. Det var partier gjennom hele boken som jeg likte veldig godt, og så kom det partier som fenget meg mindre. Dette holdt likevel interessen oppe gjennom boken som tross alt er en sterk, vakker og lavmælt fortelling. Den reiser tanker hos leseren (ihvertfall hos meg) rundt sorg, død, og ikke minst livet etter døden, selv om den ble i overkant åndelig for min smak. Jeg gir boken en sterk 3er.

Filmatiseringen av denne kommer på nyåret med Peter Jackson (Ringenes herre) som regissør.

Høstlesning

2009-11-23T14:22:00.004+01:00

Jeg har en litt dårlig leseperiode for tiden. Jeg har lest flere gode bøker i det siste, men de griper meg ikke sånn som jeg skulle ønske. Jeg holder på med 6-7 bøker samtidig og håper å finne den som jeg virkelig blir virkelig oppslukt av. I tillegg har jeg en eviglang leseliste over bøker jeg vil/skal/bør lese. Jeg savner å lese en bok som enten vekker latter, tårer, glede, sinne osv. Det kan være jeg bare må vente til høsten slipper taket og juleferien nærmer seg, eller jeg må lese en bøker som er lette og som jeg ikke har de store forventningene til. Kanskje det er på tide med en ny dose Sookie:-) Hva var den siste boken du ble oppslukt av?

Alltid Alice

2009-11-16T09:55:00.009+01:00

Alice Howland er 50 år, professor i psykologi ved Harvard-universitetet, gift med John og har tre barn. Alice begynner å merke at hun har blitt mer glemsk, men avfeier det med at hun har kommet i overgangsalderen. En dag topper det seg med at hun ikke finner veien hjem fra jobb og hun kommer seg endelig til legen. Der får hun etter diverse tester diagnosen tidlig Alzheimers sykdom. Alice er sterk og prøver å takle sykdommen så godt hun kan med ulike øvelser og tilpasninger. Samtidig har hun en familie å ta vare på, en ektemann som er mest opptatt av karriere og en datter som ikke vil studere til Alice sin store fortvilelse.

Dette var en utrolig god leseopplevelse som jeg er glad jeg ble tipset om på bloggen Books for keeps. Alltid Alice er både rørende, sterk og interessant. Mest interessant er den fordi leseren får se sykdommen fra den sykes perspektiv. Vi får følge Alice i det hun ikke vet selv at hun glemmer og det hun prøver å skjule så godt hun kan at hun glemmer. Hun har en "profesjonell" tilnærming til sykdommen som gjør det hele veldig usentimentalt og sterkt, og innimellom fikk den meg faktisk til å le. Jeg er enig med tidligere nevnte blogger i at dette virker veldig realistisk og at jeg måtte minne meg selv på at det er en fiktiv historie.

Hvor mange av disse har du lest?

2009-11-11T09:14:00.006+01:00

Jeg ser at jeg har lest ganske få bøker på alle de ulike listene rundtomkring, så bestemte meg for å følge Dips og Flimre sitt eksempel å lage min egen liste over bøker jeg har lest som jeg synes andre bør lese. Her kommer den:

1. Dødslekene - Suzanne Collins

2. Harry Potter - J.K. Rowling

3. Matilda - Roald Dahl

4. Per Pusling - Astrid Lindgren

5. Olive tok en øks - Minette Walters

6. Elskede Poona - Karin Fossum

7. Darlah - Johan Harstad

8. Drageløperen - Khaled Hosseini

9. Hundre års ensomhet - Gabriel Garcia Marquez

10. Cormac McCarthy - Veien

11. The Long Walk - Stephen King

12. Den gamle mannen og havet - Ernest Hemingway

13. Naiv.Super - Erlend Loe

14. La den rette komme inn - John Avjide Lindqvist

15. Et hode kortere og andre historier - Roald Dahl

16. 1900-trologien - Gunnar Staalesen

17. Danselærerens tilbakekomst - Henning Mankell

18. Alltid Alice - Lisa Genova

19. Bøkene om Sookie Stackhouse (har ikke lest alle selv enda, men holder på)

Barsakh

2009-11-09T13:07:00.005+01:00

Emilie er på ferie på Gran Canaria med familien sin. Hun er 15 år og tenker stort sett på hvordan hun ser ut og synes hvert måltid er en kamp for å ikke få i seg for mange kalorier. Livet hennes blir satt i et annet perspektiv når hun en dag på en av sine mange joggeturer, oppdager en båt med flyktninger fra Afrika. Blant disse er 18 år gamle Samuel som vi får følge historien til parallelt med Emilie sin.

Historien om Samuel og Emilie er sterk, godt skrevet og du blir revet med av den. Det er en kort bok som ble unnagjort på under et par timer, men historien kommer jeg til å huske en stund. Kontrastene mellom livene til de to hovedpersonene forsterket klumpen i magen jeg fikk av Samuels og de andre flyktningenes historie. Alt de ofrer for å komme seg til Europa, og for hva? Dette er gitt ut som en ungdomsbok, men en god bok er en god bok mener nå jeg. Så dette er en bok alle kan lese, og som kanskje mange bør lese. Jeg tror Simon Strangers Mnem må noen hakk opp på leselisten min.

Sirkelens ende

2009-11-02T09:27:00.005+01:00

Denne boken har blitt kalt den norske Da Vinci-koden. Dan Browne er i vinden som aldri før og har akkurat kommet med ny bok. Derfor vil jeg gjerne trekke frem en norsk forfatter som også kan skrive gode bøker i samme sjanger, selv om det er en god stund siden jeg selv leste den.

Forlagets beskrivelse av boken: Et norsk middelalderkloster skjuler en arkeologisk sensasjon. Et relikiveskrin av gull. Et 2000 år gammelt manuskript. Myter og mystikk. Teologi og historie. Løgner og villspor. Svik og utroskap. Et drap - eller en ulykke? "Sirkelens ende" er en historisk-intellektuell spenningsroman som fører arkeologen Bjørn Beltø fra det tusen år gamle Værne kloster til en vitenskapelig etterretningsorganisasjon i London. Til et forskningsinstitutt der de gransker bibelske myter og dogmer. Til en korsfarerborg i en fransk landsby som skjuler kristenhetens dypeste hemmelighet."Sirkelens ende" er Bjørn Beltøs beretning om en fjern, og en nær fortid. Om tilblivelsen av bibelske manuskripter. Og om farens mystiske dødsfall for tyve år siden.

Jeg har selv ikke lest noe av Dan Browne, men mange mener at Egeland sine bøker er hakket bedre. Jeg synes Sirkelens ende var både spennende og interessant og vil utfordre både Dan Browne-entusiaster og andre til å prøve den. Det jeg husker best fra boken er den unge bibliotekaren Beltø møter i London. Jeg ble så glad for at en bibliotekar ble fremstilt uten briller nedpå nesen, knute i nakken mens hun sa hysj:-) Tom Egeland har også akkurat kommet ut med en ny bok om Bjørn Beltø, Lucifers evangelium

Varsleren

2009-10-19T09:57:00.005+02:00

En mor står over grytene på kjøkkenet og holder et øye med det lille barnet som ligger i vognen utenfor huset. Faren kommer hjem fra jobben, de spiser middag og er ellers som en lykkelig liten familie. Da de skal hente barnet finner de henne i vognen dynket i blod. På sykehuset viser det seg at barnet er helt uskadd, det var ikke hennes blod. Politiet tar likevel saken alvorlig, familien har blitt fratatt tryggheten sin. Sejer mottar deretter et kort med en truende beskjed som varsler om at den blodige babyen bare var begynnelsen.

Dette er Karin Fossums bok nummer 10 om politibetjent Konrad Sejer. Ofte i Karin Fossums bøker får leseren følge flere parallelle historier, gjerningsmannens, ofrenes og andre berørte, og det gjør vi også i Varsleren. Hennes bøker gir stort sett leseren noe mer enn bare en krimgåte som blir glemt kort tid etterpå, men derimot noe å gruble på, for det er sjeldent svart hvitt. Denne gang er det menneskets trygghet som blir utfordret, og hva skjer med mennesket når det blir fratatt tryggheten? Karin Fossum leverer nok en gang, og jeg synes Varsleren er hennes beste på lenge.

Morsomme bøker

2009-10-12T08:56:00.002+02:00

Jeg oppdaget da jeg hadde skrevet ferdig mitt forrige innlegg at det var det første innlegget jeg satte etiketten humor på. Er dette fordi jeg leser så få morsomme bøker, er jeg vanskelig å få til å le, eller er det ikke så mange av dem? Jeg får relativt ofte spørsmål om jeg har en morsom bok på biblioteket og har litt problemer med å finne noe. Jeg synes både Nick Hornby, bøkene om Bridget Jones, Erlend Loe og Knut Nærum er morsomme på hver sine måter, men det begynner å bli en stund siden jeg leste dem, og skulle gjerne hatt noe nytt. Ofte er humor en av mange ingredienser i en bok, men gjerne ikke hovedingrediensen. Senest i går kveld lo jeg så tårene trillet da jeg leste bok nummer 2 om Sookie Stackhouse av Charlaine Harris, men boken er ikke først og fremst morsom. Er det noen som har tips til bøker de synes er morsomme?

En rekke avbrutte forsøk

2009-10-07T09:10:00.006+02:00

Selma Lønning Aarø skal skrive en oppvekstroman om sin egen oppvekst på 80-tallet og tenker at dette kan jo ikke være særlig vanskelig. Hun setter i gang en sommer hjemme hos foreldrene, men opplever at hun stadig vekk blir avbrutt av andre familiemedlemmer som har innvendinger mot det hun skriver. Spesielt moren blir oppbrakt, men storebror er heller ikke særlig glad. Hun forsøker å gjemme seg bak huset mens hun skriver og å legge ferdigskrevet manus under sofaen uten at det hjelper. Det viser seg at man ikke alltid har helt lik oppfatning av ting som har skjedd i fortiden. Det går så langt at moren både truer med å ikke snakke med datteren igjen hvis hun gir ut boken, og når det ikke virker, å betale henne for å ikke gi den ut.

Dette er en veldig morsom bok med en original vri hvor en stor del av boken etterhvert er familiens kommentarer til det Selma skriver. Boken går ikke i dybden eller er særlig alvorlig, den er først og fremst morsom, forfriskende og lettlest og viser at sannheten avhenger av øyet som ser. Selma Lønning Aarø skriver underholdende og satt på spissen om oppvekst og ikke minst familiære forhold. Hun har skrevet åtte romaner og har vært fast spaltist i Dagbladet. Jeg har ikke lest noe av henne før, men er absolutt fristet til det nå.

Høstferielesning

2009-10-05T09:00:00.002+02:00

Denne uken er det høstferie og jeg har som vanlig store ambisjoner om å få lest en del. Jeg skal ha et par dager fri og håper å få tid til å lese litt ungdomsbøker på jobben også nå når det er så rolig. Første bok ut er Leaving Dead in Dallas som er bok nummer to i Southern Vampires-serien til Charlaine Harris. Jeg likte bok nummer en, Dead Until Dark, veldig godt og har store forventninger til denne. Er for tiden også hektet på TV-serien som er basert på bøkene, True Blood.

Jeg har i det siste hatt store problemer med å velge hvilken bok jeg skal begynne på når jeg er ferdig med en. Leselisten blir stadig lengre. De som ligger på nattbordet nå er Cormac McCarthy sin Veien, Joe Hill med Gode ønsker, og Scott Westerfeld sin Uglies. Etterhvert som høsten kommer nærmere med mørket og kulden kjenner jeg behovet for mer lystige og lette bøker og ingen av disse tre ser ut til å passe sånn sett.

Den perfekte ungdomsbok?

2009-09-28T09:05:00.003+02:00

Forrige fredag var jeg på Kapittel i Stavanger og hørte forfatteren Terje Torkildsen fortelle om boken Marki Marco som han skrev i samarbeid med ungdomsskoleelever. Han ønsket å skrive den perfekte ungdomsbok for de som vanligvis ikke er så glad i å lese. Elevene fikk ikke vite hvem forfatteren var før helt på slutten av prosessen. Han sendte et par kapitler av gangen til elevene (eller læreren) og så ga de tilbakemeldinger til ham helt til det ble en bok av det. Det var en lang prosess, men forfatteren mente han hadde lært en hel del om hva ungdommene ønsket av en bok. De ønsket blant annet mest mulig handling og lite skildringer og informasjon/forklaringer. Boken skulle også inneholde sex, romantikk, humor og minst en helteaktig karakter.

Marco er 16 år gammel, opprinnelig fra Bosnia, men flyktet til Moulindam i Belgia sammen med sin mor da han var liten. Han er opptatt av fugler og sniker seg ofte rundt i slottsparken for å ta bilder av det spennende fuglelivet der. En dag ser han en ung naken kvinne som står og røyker. Han tar bilde av henne og blir etterhvert mer og mer fascinert av den ukjente kvinnen. Dette er starten på både den beste og verste sommeren i Marcos liv, hvor hemmeligheter om hva som egentlig skjedde med familien hans i Bosnia som setter både hans eget og andres liv i fare avdekkes.

Jeg visste ikke at boken var en del av et sånt samarbeid da jeg leste den. Så vidt jeg kan se oppfyller boken alle kravene ungdommene stilte. Jeg synes boken er spennende og actionfylt, men det skjer litt for mye på kort tid for min smak. Man får ikke en ordentlig oppbygging av spenning før avsløringene kommer på løpende bånd, og får derfor ikke helt tid til å bli overrasket eller å lure på svarene selv. Nå er jo ikke boken beregnet på meg, men en annen type leser, og det er helt bevisst at boken er skrevet på denne måten. Jeg synes likevel den var verdt å lese, for det er ingen dårlig bok. Så er det ganske spennende å se hva de ungdommene det er vanskeligst å få til å lese egentlig vil ha. En bekreftelse på det er at boken fikk UPrisen tidligere i år, hvor juryen er ungdomsskoleelever fra hele landet. Torkildsen er i disse dager ute med en ny ungdomsbok, Dystopia 1, som jeg gleder meg til å lese.

Hvis jeg blir

2009-09-21T13:09:00.010+02:00

Mia er 17 år, opptatt av klassisk musikk, og spesielt celloen sin, og rockekjæresten Adam. De to er i hver sin musikalske verden, noe som kan by på utfordringer. Valget mellom kjærligheten og musikken kan virke vanskelig og ikke til å unngå da bandet til Adam begynner å slå an, og Mia søker på den prestisjetunge kunstskolen Juillard. Skal hun tørre å dra fra venner og familie for å satse på musikken? Så en dag blir Mia og familien utsatt for en bilulykke og Mia får et mye vanskeligere og viktig valg å ta, et valg om liv og død. Her er det historien tar et vendepunkt tidlig i boken, og jeg vil ikke avsløre for mye om hvordan.

Selv om handlingen beskrevet over kan virke deprimerende er historien om Mia og familien hennes både fin og faktisk til tider ganske morsom. Foreldrene hennes er ikke som alle andre foreldre og dette gjør boken ekstra fengende å lese. Karakterene som er med er interessante og godt beskrevne. Du føler du blir kjent med dem på kort tid. Siden både Mia, Adam og foreldrene hennes er lidenskapelig opptatt av musikk er dette også en av hovedingrediensene i boken.

Handlingen veksler mellom det som skjer på sykehuset etter ulykken, og det som har skjedd tidligere. Den gir mange tilbakeblikk fra livet til Mia, som da hun møtte kjæresten Adam og da hun ble storesøster til lillebroren Teddy. Den er overraskende lite sentimental, men jeg synes det tar litt tid før jeg blir ordentlig rørt og virkelig forstår hvor vanskelig valget hun må ta er. Jeg synes også boken av og til er litt overtydelig, for eksempel tar det litt tid før Mia skjønner en del ting som virker åpenbare. Dette gjør at boken ikke får toppkarakter av meg, men en STERK 3er.

Denne boken var del av en bloggturné der flere bokbloggere skrev hver sin omtale av den. Her er lite utvalg:

Litt gøy på en mandag

2009-09-14T13:43:00.003+02:00

Lilla O oppfordrer i sin blogg leserne å fortelle hvilke bøker som (Jeg har oversatt fra svensk til norsk):

1. fikk deg til å le - Det er nok mange, men ikke så ofte jeg finner bøker jeg synes er først og fremst morsomme. En av de jeg kommer på nå er Naiv.Super av Erlend Loe.
2. fikk deg til å grine - Det er en del, men i løpet av de syv Harry Potter-bøkene gren jeg flere ganger. Man blir så godt kjent med karakterene og blir knyttet til dem.
3. gjorde deg sint - Ingen må vite av Aina Basso gjorde meg sint fordi den har en historie som er vond og urettferdig.
4. fikk deg til å ville besøke plassen den handler om - Drømmehjerte av Cecilia Samartín. Jeg lengtet etter Cuba da jeg leste denne boken.
5. som handler om en historisk tid du interesserer deg for - Gunnar Staalesen sin High Noon med handling fra 2. verdenskrig og etterkrigstiden. Jeg synes nok det er mest interessant å lese bøker med handling fra nær fortid når man har familie og bekjente som har opplevd det. Spesielt når handlingen er fra egen hjemby, Bergen:-)
6. du angrer på at du leste ferdig - Pornopung av Mats Larsen. Jeg brukte lang tid på denne og skjønner ikke hvorfor jeg kastet bort tiden på å lese den ut når den bare irriterte meg.
7. du fortsatt tenker på selv om det er lenge siden du leste den - Dette gjelder flere av Karin Fossum sine bøker, men spesielt Elskede Poona har en historie jeg ofte fortsatt tenker på.
8. har ventet i bokhyllen veldig lenge - det er nok noen klassikere som står der og venter. En av de er Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle.
9. du ikke forstår at alle liker så godt - La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson. Boken var grei den, men forstår ikke alt oppstyret.
10. du synes alle skal lese - den boken jeg har gitt bort i gave til flest er The Hunger Games av Suzanne Collins. Det er en av mine favoritter, og så vidt jeg vet har alle likt den så langt.

Dødslekene fortsetter...

2009-09-07T10:25:00.007+02:00

Dette er det tredje innlegget på bloggen om Catching Fire, bok nummer to i serien The Hunger Games av Suzanne Collins, og nå har jeg faktisk lest den. Hvis du ikke har lest bok nummer 1, Dødslekene (The Hunger Games), les heller om den her.

Et halvt år etter seieren i Dødslekene skal Peeta og Katniss ut på seiersturne i de tolv distriktene. De hadde håpet på en ny og fredelig tilværelse i distrikt 12, men Capitol har vanskelig for å glemme og tilgi at de trosset deres regler om at kun én kan vinne lekene. På turneen merker de at en uro har begynt å spre seg blant befolkningen. Ryktene går om begynnende opprør i flere av distriktene og de skjønner at de selv har en rolle i dette. Samtidig nærmer det seg en ny runde med Dødslekene og denne gang er det 75 års jubileum med nye og mer utspekulerte virkemidler. Hva kan innbyggerne i Panem vente seg?

Catching Fire klarer det jeg ikke trodde var mulig, å innfri forventningene etter forrige bok. Jeg var litt bekymret i starten av boken, men jeg tok heldigvis feil, for den ble bare bedre og bedre. Dere som har lest den første boken vet hva dere går til, for hvis du likte den, liker du nok denne også. Det er ikke så mange bøker som er så spennende at jeg ikke kan lese fort nok, ei heller gir meg vondt i magen. På den annen side drøyet jeg litt med å lese ferdig fordi akkurat nå virker ventetiden til neste bok uutholdelig. Er det noen som vet når den kommer forresten? For de som heller vil lese boken på norsk er ikke ventetiden så lang, Gyldendal har bekreftet at den norske oversettelsen kommer i slutten av september.

Catching Fire

2009-09-03T14:17:00.010+02:00

En av mine favorittbøker og uten tvil det siste årets favorittbok er Dødslekene (The Hunger Games) av Suzanne Collins. Jeg har anbefalt den til alle som har spurt etter en bok på biblioteket, gitt den i gave og lånt bort min egen til de som ville lese den. Så langt har jeg bare fått positive tilbakemeldinger fra folk i alle aldre. Jeg visste ikke før jeg leste boken at den var en del av triologi, men ble veldig glad da jeg skjønte at det kom mer. Bok nummer 2, Catching Fire, er nå endelig kommet i butikkene og er bestilt inn til biblioteket. Jeg var tilfeldigvis innom Norli her om dagen og skulle kjøpe bok nummer 1 i presang og der stod den! Jeg fikk beskjed om at den kom tidligst 15. september, men det var heldigvis feil. Jeg har kommet ca en tredjedel og det virker så langt som den kan leve opp til bok nummer 1. Jeg skal skrive mer om boken når jeg er ferdig med den. Jeg har så langt ikke funnet ut når boken kommer ut på norsk, men den skal hete Opp i flammer. Med den forrige boken kom oversettelsen veldig raskt, og på flere nettbutikker står det ihvertfall 2009 på den.

Spenningens mester

2009-09-01T09:11:00.004+02:00

Jeg var allerede Harlan Coben-fan før jeg begynte på den siste boken hans på norsk, I den skogen (The Woods), og han skuffer ikke denne gangen heller:

Fire ungdommer forsvant i skogen på en sommerleir for 20 år siden, to av dem ble funnet døde og to av dem ble aldri funnet. Søsteren til Paul Copeland var en av dem som forsvant sporløst. Midt i hans første store sak som statsadvokat, der en en ung mørkhudet kvinne anklager to rike hvite gutter for voldtekt, dukker det opp et lik av den tredje personen fra leiren. Paul sitt håp om å finne søsteren sin i live våkner og han vil gjøre alt for å få frem sannheten selv om den ikke alltid er å foretrekke. For de som har lest Coben før dukker det opp noen kjenninger fra tidligere bøker, som privatetterforsker Cingle Shaker og politikvinnen Loren Muse.

Som vanlig i Coben sine bøker er det duket for stadige avsløringer og overraskelser, og her er det mye grums som skal frem. Det skjer i et høyt tempo, men det er ikke altfor vanskelig å henge med. Dette er virkelig en bok for trøtte innekvelder på høsten, med mindre man blir lett skremt av sånt. Boken er godt skrevet, drivende og du må bare lese noen sider til for å komme til neste avsløring. Det er godt med sånne forfattere og bøker hvor du vet akkurat hva du får, men samtidig har du ingen anelse.

Lesebrett

2009-08-26T09:44:00.004+02:00

Nå for tiden tester jeg ut et lesebrett, Sony PRS 700, som vi har kjøpt inn til den ene skolen jeg jobber på. Førsteinntrykket mitt av lesebrettet da jeg slo det på, var at jeg ble skuffet over kvaliteten på skjermen. Skjermen er matt og har en mørk bakgrunn som gjør teksten vanskeligere å lese. I tillegg reflekterer skjermen lyset, så det er vanskelig å finne den rette belysningen som ikke reflekteres for mye, men som likevel gir deg lys til lesingen. Jeg leste på Eirik Newth sin blogg etter at brettet var bestilt at Sony PRS 505 hadde bedre skjermkvalitet enn Sony PRS 700. Dette er visst fordi de har lagt et plastbelegg på skjermen på sistnevnte fordi den skal være trykkfølsom. Nå holder jeg på med min første bok på lesebrettet og inntrykket av skjermen er noe bedre. Jeg har aldri testet ut noen andre lesebrett, så har ikke noe annet enn en PC-skjerm å sammenligne med, og jeg vil påstå at denne er mye mer behagelig å lese på enn det. Det går også an å få lys på skjermen som passer veldig fint til sengelesing i mørket:-)

Andre positive ting med brettet er at du kan førstørre og forminske teksten til den størrelsen som passer deg best. Det går raskt å bla om sidene og når du trykker på brettet kommer det rett inn på den siden i boken som du holdt på med da du slo det av. Boken er klar til å leses videre i samme sekund som du trykker på power-knappen. Du kan gjøre egne notater, merke deler av teksten, noe som kan være nyttig for meg når jeg skal skrive om bøkene jeg leser her på bloggen etterpå.

Når det gjelder innhold til brettet har jeg ikke så mye av det foreløpig. Et problem for oss som skole er at alle e-bøker må betales med kort. Dette må vi finne en løsning på snart. Det finnes også en del gratis digitale bøker man kan laste ned. Jeg har foreløpig kjøpt et par bøker og funnet noen gratis og lastet ned ulik programvare. Jeg gleder meg til å få litt mer tid utover høsten til å finne flere bøker og å teste brettet videre.

Southern Vampires Mysteries

2009-08-24T12:20:00.007+02:00

Dead until dark er første bok i serien om Sookie Stackhouse av Charlaine Harris. Den har også akkurat kommet på norsk med tittelen Dødsjakt i Louisiana. Sookie serverer på en bar i en småby i Louisiana. Hun er i begynnelsen av 20-årene, har vært på noen få dater i sitt liv, og holder seg stort sett for seg selv. Dette er fordi Sookie har en egenskap som er få forunt, hun kan høre hva andre tenker. Dette gjør det vanskelig å finne den rette og hun blir i tillegg sett på som litt rar av de andre innbyggerne i byen. En dag kommer det inn en mørk og mystisk mann i baren som ikke avslører et ord av tankene sine til Sookie. Mannen er Bill, en nykommer blant byens forhatte vampyrer. En dag blir en av kollegaene til Sookie funnet drept og de fleste i byen mistenker vampyrene for å stå bak.

Noe av det jeg liker best ved denne serien er at hver bok har et avsluttet mysterium i motsetning til alle de seriene i samme sjanger som slutter med en cliffhanger. Det er mer overkommelig å ta en bok av gangen selv om også denne første boken slutter med noen uavklarte spørsmål. Disse spørsmålene dreier seg blant annet, som det ofte gjør, om kjærlighet. Boken har også mye humor og skildrer småbylivet i sørstats-USA på en morsom og finurlig måte. Hovedpersonen Sookie er både tøff, naiv og sjarmerende. For min egen del likte jeg også godt at hovedpersonen er nærmere min egen alder enn i de andre vampyrseriene jeg har lest. Disse bøkene er ikke rene ungdomsbøker som for eksempel Twilight-serien, og er forbi high school-stadiet, men er fortsatt like lettleste. Denne boken gir leseren både krim, grøss, humor og kjærlighet på en fengende og underholdende måte.

Svart elfenben

2009-08-18T11:05:00.006+02:00

Fortelleren i boken av Arne Svingen, en ung norsk gutt, blir med bestekameraten Sam til Elfenbenskysten for å finne moren hans som har ikke har sett på 7 år. Til tross for at fortelleren visste at han ikke skulle på en vanlig ferietur, blir denne turen til Afrika ganske annerledes enn han trodde. Elfenbenskysten er preget av borgerkrig og fattigdom og et menneskeliv er verdt mindre enn en flaske cola. Barn kan bruke et gevær, men ikke lese og skrive. Jeg-personen begynner å angre på at ble med og Sam ser ut til å synke lenger og lenger inn i minnene om sin mørke fortid.

Svart elfenben har et ungdommelig språk med mye preg av østlandsk dialekt. Dette gjør den gjerne mer lettlest for noen, men jeg slet litt i starten. Jeg vet ikke om det er språket i seg selv, eller om det var språket i sammenheng med det alvorlige temaet som ikke helt funket for meg, men det ødela litt for min opplevelse av boken. Det er ingen tvil om at dette er en sterk historie og forfatteren gir et dystert bilde av Afrikas vestkyst og hvordan det er å være barn der. Det finnes ikke håp og ingenting betyr noe lenger. Boken handler også om vennskapet mellom disse to guttene og hvordan dette endrer seg og settes på prøve når Sam konfrontreres med sine røtter og fortid. Dette er en dyster og actionfylt bok for ungdom.

Sveve over vatna

2009-08-14T13:44:00.006+02:00

Sveva over vatna av Ragnar Hovland handler om en ung mann som vi aldri får vite navnet på som flytter fra bygden til byen, i dette tilfellet Bergen, for å studere på slutten av 70-tallet. Han ønsker å studere først og fremst for å få penger fra Lånekassen og fordi han, i følge han selv, kan gå på universitetet i år etter år uten å bli noe. Studentlivet som skildres i boken er fylt med damer, forelskelse, fyll, politikk, musikk, en del mildt sagt spesielle og fargerike personer, heller lite studier, og en god dose surrealisme. Munk som han første gang møter på en benk i byparken, kan vel kalles en legende i norsk samtidslitteratur. Dette var første, men ikke siste gang Munk dukket opp i Hovlands romaner, men han har tidligere dukket opp i noen noveller.

Jeg har ikke lest noe av Hovland før, men har hørt flere skryte av spesielt denne romanen. Den inneholder et fantastisk (i dobbel forstand) språk og persongalleri med Munk i høysetet. Munk får spille en stor rolle i denne boken, og glad er jeg for det. Jeg synes boken er best når han er med, og det er kun mens hovedpersonen tar seg en tur til Paris, etter råd fra nettopp Munk, at han er fraværende en periode. Denne boken er til tider hysterisk morsom, og selv om den er på nynorsk, vil jeg tro den er ganske lettlest for de fleste. Denne utgaven inneholder et forord av forfatteren og et tegnet forfatterintervju av Steffen Kverneland.

Bokserier

2009-08-06T10:03:00.002+02:00

Jeg bestiller inn en eller to bøker i forskjellige serier for så å bestille flere etterhvert som jeg eller andre leser de og vil lese videre. Jeg må innrømme at jeg ikke har lest videre i så veldig mange foreløpig og nå vet jeg ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har vært veldig giret på å lese videre i de fleste av seriene rett etterpå, men hvis jeg ikke har hatt bok nummer to tilgjengelig så har det dabbet litt av. Det er så mange bøker rundt meg som frister, og hver dag oppdager jeg nye. Hvilke serier er det verdt å fortsette på og hvilke nye er det verdt å begynne på? Jeg har lest de to bøkene som har kommet i Kelley Armstrong sin Darkest Powers-serie og der synes jeg bok nummer to var bedre enn nummer en.

Serier jeg har begynt på:
Engel Winge-trilogien av Ingelin Røssland
Gone av Michael Grant
Glass Houses av Rachel Caine
Dødslekene av Suzanne Collins (ufrivillig pause siden neste bok ikke kommer før 15. september)
Tomorrow-serien av John Marsden
Southern vampires av Charlaine Harris

Serier som frister:
Wicked Lovely av Melissa Marr
Evernight av Claudia Gray
Demonata av Darren Shan
Women of the Otherworld av Kelley Armstrong
Chaos Walking av Patrick Ness

Cirque du freak

2009-08-05T11:35:00.009+02:00

Skrekkens sirkus er første bok i serien både om og av Darren Shan. Darren er i starten en helt vanlig skolegutt som liker å spille fotball og å henge ut med sine tre bestekompiser Steve, Alan og Tommy. En dag har Tommy funnet en flyer i broren sin bukselomme som fanger interessen til guttene. Skrekkens sirkus (Cirque du freak) kommer til byen og her kan man oppleve blant annet edderkoppen Madame Octa, Slangegutten, mannen med to mager og Ulvemannen opptre. Læreren deres forklarer at denne type freakshow er helt ulovlig i dag, men før i tiden ble mennesker som så annerledes ut sperret inne i bur av griske svindlere som ville tjene penger på å stille dem ut. Dette stilner ikke akkurat nysgjerrigheten til guttene som er fast bestemt på å se dette med egne øyne. Sirkuset foregår midt på natten og det er ikke bare bare å få tak i billetter. De får til slutt tak i to stk, og jeg røper nok ikke for mye når jeg sier at Darren er en av de som får gå. Sammen med Steve får han innblikk i en verden han kunne ønske han aldri hadde visst om.

Boken er beregnet fra 10 år og oppover og har et ganske enkelt språk. Jeg lurte i starten av boken på om den passet for elever i videregående skole eller om den ble for barnslig, men etterhvert ble ihvertfall jeg både underholdt og skremt. Boken er lettlest og aldri kjedelig. Den er til tider ganske ekkel og jeg ville ikke anbefalt den til sarte sjeler (som det også står på brosjyren til Skrekkens sirkus). Dette er første bok i en serie på 12 om Darren Shan. Cirque du Freak er også filmatisert og kommer på kino 25. september

.

Sinnsykt forelsket

2009-07-28T13:14:00.004+02:00

Denne boken av Katarina von Bredow handler om Katrin som vokser opp sammen med sin far og lillebror, og har en bestevenninne som heter Frida som ingen kan måle seg med. Sommerferien er over og det kommer en ny gutt, Adam, i klassen. Frida blir forelsket, og planen er at hun skal bli sammen med Adam, og Katrin med en annen gutt, Andreas. Men ting går ofte ikke slik man planlegger dem...

Katrin sin mor dro fra familien og flyttet til Brussel for å gjøre karriere da hun var liten, og har sluttet å sende brev til henne og broren.Hvorfor vil ikke moren ha noe med dem å gjøre? Farens kjæreste Marie flytter ut, og hun sliter med dårlig samvittighet fordi hun aldri har vært grei mot henne. Selv om Frida er hennes bestevenninne er det ikke alt hun kan forstå. Hun har ingen å snakke med, helt til den dagen hun møter Adam i parken.

Jeg merker (heldigvis kanskje:-)) at jeg ikke er helt i målgruppen for denne boken, men kan samtidig innrømme at jeg ikke har altfor store problemer med å leve meg inn i en 15 år gammel jente sin forelskelse og følelsesliv. Dette er nok fordi forfatteren skriver godt og fengende. Boken tar opp problemstillinger jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Katrin har mange motstridende følelser og føler at hun roter det til for alle rundt seg. Tittelen til tross, denne boken tar opp andre ting enn bare forelskelse. Likevel er den nok helst å anbefale til de som er drømmende og romantisk anlagt.

Sommerlektyre

2009-07-10T09:03:00.003+02:00

Nå er det bare timer igjen til ferien min begynner og mengden med uleste bøker jeg har lånt eller kjøpt med meg hjem vokser og vokser. Valget av hvilken bok som skal bli den neste blir stadig vanskeligere ettersom antall blogger og nettsteder jeg følger med på og antall gode bokomtaler øker. Hvilken bok skal få starte ferien min og hvilke skal få være med i kofferten? Det er det som er de store spørsmålene i dag.

Jeg vil ha med noe krim, så jeg skal nok lage plass til en av favorittene mine, Minette Walters, og kanskje en for meg uoppdaget krimforfatter, Torkil Damhaug. Jeg har bestilt inn både den nye til Harlan Coben og Johan Theorin til biblioteket, men pakken kommer visst ikke før jeg er på ferie. Det var jo på en måte greit, så blir valgene litt færre. Så skal vi ha et leseprosjekt til høsten for VG1, så jeg burde lese noen flere ungdomsbøker, helst på norsk. I tillegg er det jo alle seriene om vampyrer, varulver, feer og hva mer det måtte være som jeg gjerne vil lese. Hvilke av de skal jeg begynne på? Foreløpig er det Charlaine Harris sin om Sookie Stackhouse som leder. Og til slutt, så var jeg innom Norli i går og fikk anbefalt et par bøker, blant annet Genesis av Bernard Beckett som skulle være så bra. Valgene er mange, men jeg tror jeg har klart å minske det ned til et overkommelig antall. Jeg er så glad jeg har en jobb hvor jeg kan oppdage og velge og vrake i gode bøker.

God sommer alle sammen!!

Englefjes

2009-07-06T08:41:00.011+02:00

Da jeg begynte på denne boken satt jeg på fergen til Våge på Tysnes. Jeg har sikkert hørt det før, at Englefjes av Ingelin Røssland foregår på Tysnes, men jeg var ikke klar over det da jeg begynte på akkurat den boken akkurat da. Det er alltid ekstra morsomt å lese bøker som omhandler steder man kan kjenne igjen eller finne frem til etterpå. Jeg hadde en liten sightseeing til blant annet Uggdal og Våge etter at boken var ferdiglest for å gå i Engel Winges fotspor.

Så, for de som ikke vet hva denne handler om eller hvem Engel Winge er: Engel er en ganske rå og ung heltinne på 17 år som har fått sommerjobb i lokalavisen på Tysnes. Hun er av typen som liker å grave litt dypere i sakene hun får i oppdrag å skrive om, og de ender opp med å bli noe ganske annet enn de koselige sommersakene de i utgangspunktet skulle være. Engel er ikke den som gir seg før hun kommer til bunns i sakene og liker å jobbe på egen hånd. Dette gjør at hun blir både upopulær og utsatt for livsfare. I denne boken begynner det med noen ulovlige naust som etterhvert fører henne til noen lagt verre forbrytelser.

Engel Winge minner meg om en annen ung heltinne, Veronica Mars, fra TV-serien med samme navn som jeg også er veldig glad i. Engel er nok hakket råere, og boken mindre moraliserende enn en amerikansk high school-serie. Hun har for eksempel en hasjrøykende bestemor med en utsvevende litauisk kunstnerelsker som omsorgsperson, og er så klart ikke helt uskyldig selv heller. Jeg synes kanskje at mysteriet i Englefjes kunne vært noe grundigere gjennomgått, det skjer veldig mye på kort tid, men boken er både morsom, spennende og tøff. Jeg har til nå lest to bøker av Ingelin Røssland og vil mer enn gjerne lese flere. Jeg får starte med neste bok i denne serien, Englejakt, som står i bibliotekets hyller. Bok nummer tre, Engleslakt, kommer desverre ikke før vår 2010.

The Awakening

2009-07-02T11:35:00.008+02:00

Det er vanskelig å skrive om en oppfølgerbok uten å avsløre for mye om den forrige boken, men jeg skal gjøre mitt beste (omtale av den første boken, The Summoning, finner du forresten her). Chloe og de andre er splittet opp, Chloe og Rae er tilbake i fangenskap sammen med Tori, mens Derek og Simon er på rømmen. Sannheten om menneskene bak Lyle House og hvorfor de gjør alt for at disse ungdommene skal holdes fanget, begynner å komme frem, og Chloe må på nytt planlegge et fluktforsøk. Hun strever samtidig med å finne ut av sine nyoppdagede "evner" og har problemer med å kontrollere dem. Dette fører til en del ubehagelige opplevelser for henne i løpet av boken, og hun er ikke den eneste har problemer. Trekantdramaet mellom Chloe, Derek og Simon utvikler seg videre. Om det da kan kalles et drama, for det er ikke mye vi som lesere får vite om hva de tenker og føler, men vi må selv tenke oss frem til det.

Fortsettelsen på serien Darkest Powers er minst like bra som begynnelsen. I The Awakening er handlingen godt i gang og den er mer actionfylt og spennende enn den første boken. Det er ikke noe mer å si enn: les denne serien! Bok nr. 3, The Reckoning, kommer i mai 2010. Det er lenge til, men det er heldigvis så mange andre gode bøker man kan fylle ventetiden med:-)

Drømmehjerte

2009-06-22T10:13:00.004+02:00

Drømmehjerte av Cecilia Samartìn foregår før, under og etter revolusjonen på Cuba. Kusinene Nora og Alicia vokser opp sammen i idyll, velstand og familielykke. Når Castro kommer til makten begynner ting å endre seg. Familien har hele tiden vært splittet i politiske spørsmål, og nå tvinges de til å ta et aktivt valg. Noen arresteres, noen må flykte, noen får dra, mens andre blir igjen. Nora og familien hennes kommer seg til USA, mens kusinen Alicia blir igjen med sin familie. De skriver brev til hverandre, og på den måten får vi følge Alicia på Cuba samtidig med Nora i USA. Nora sliter med å tilpasse seg i USA, savnet av hjemlandet er stort og sårt. Brevene fra Alicia gir henne en liten bit av Cuba.

Denne boken er lettlest og underholdende med dramatikk, romantikk og ikke minst vennskap, men først og fremst handler den om å måtte forlate landet du elsker. Beskrivelsene av Cuba og den kjærligheten de to jentene har for øyen er det beste med boken, og fikk meg til å lure på hvordan jeg selv ville følt det hvis jeg måtte forlate landet mitt. Jeg satt igjen med følelsen av å savne Cuba, et sted jeg aldri har vært, etter å ha lest den. Boken er til tider noe klisjefylt og ensidig, men likevel rørende og interessant. Den ga meg en god leseopplevelse og kan absolutt anbefales til de som liker fine fortellinger fra fjernere strøk.

15 bøker

2009-06-15T15:00:00.003+02:00

Bloggen Av en annen verden kom med denne utfordringen til sine lesere:
Ikke bruk for lang tid til å tenke etter det: 15 bøker du har lest som du alltid vil huske. Du skal skrive ned de 15 første bøkene du kommer på i løpet av ikke mer enn 15 minutter.

Dette virket som et fint avbrekk på slutten av arbeidsdagen etter en lang dag med skolebokinnleveringer. Så her er mine 15:

Per Pusling - Astrid Lindgren
Matilda - Roald Dahl
Dødslekene - Suzanne Collins
Darlah - Johan Harstad
Harry Potter (kan ikke velge en bok) - J.K. Rowling
Regn - Stig Holmås
La den rette komme inn - John Ajvide Lindquist
Outsiderne - Susan B. Hinton
Beatles - Lars Saabye Christensen
Hundre års ensomhet - Gabriel Garcia Marquez
Ti små negerbarn - Agatha Christie
Elskede Poona - Karin Fossum
Olive tok en øks - Minette Walters
Den gamle mannen og havet - Ernest Hemingway
The Long Walk - Stephen King (Richard Bachman)

Det er ikke nødvendigvis de bøkene man tror som dukker opp i minnet først, selv om det jo blir en del av de som er lest relativt nylig som havner på denne listen. Noen andre?

Havprinsen

2009-06-09T09:26:00.013+02:00

Havprinsen er skrevet av Kristine Rande som er elev på Danielsen videregående her i Bergen. Dette var grunnen til at boken i første omgang fanget min interesse. Havprinsen er første bok av tre eller fire bøker (er vel ikke helt klart ennå) og handler om David Davidsen. David vokser opp på et barnehjem i Bergen. Moren hans forsvant på havet for syv år siden og han har selv alltid følt en dragning mot havet. Dypt der nede finnes det en sprekk i havbunnen, og under der er det en annen verden, kalt Regnumia, som vi mennesker ikke vet noen ting om. Her finnes det en blanding av ny og gammel teknologi, merkelige skapninger, blod i alle slags farger, og mørke hemmeligheter.

Endelig har jeg fått lest ferdig denne boken. Jeg la den vekk en stund i starten fordi den var litt treig, og bunken av andre bøker jeg ville lese vokste. Andre gang jeg begynte på den klarte jeg å glemme den på jobben før en helg, så jeg begynte på en annen bok. Jeg har likevel ikke klart å gi den opp, og er nå glad jeg har fått lest den. Boken er litt opp og ned, fra ikke så bra til veldig bra. Språket har ofte dårlig flyt, noen av karakterene er endimensjonale, og hovedpersonen David virker innimellom yngre enn sine 13 år. Universet som utspiller seg under havet er derimot både fascinerende og spennende og gjør boken verdt å lese. Jeg merker at forfatteren er inspirert av Harry Potter, men det er likevel en original historie. Jeg håper at språket og karakterene utvikler seg til det bedre i løpet av de neste bøkene for dette er absolutt noe jeg vil lese mer om.

The Summoning

2009-06-02T12:58:00.007+02:00

The Summoning er første bok i en serie (har blitt mange av de i det siste) av Kelley Armstrong. Hovedpersonen er Chloe på 15 år som plutselig en dag oppdager at hun kan se døde mennesker. Hun går på kunstskole, drømmer om å bli bli regissør og å bli bedt på skoleballet som de fleste andre jenter på hennes alder. Dette endrer seg den dagen en vaktmester med store brannskader prøver å få kontakt med henne. Det viser seg at ingen andre kan se vaktmesteren. Hun blir sendt vekk til et hjem for ungdom med psykiske vansker for å hvile. Chloe begynner å tvile på sin mentale helse, men i møtet med de andre beboerne på hjemmet finner hun etterhvert ut at hun kanskje ikke er den eneste med "spesielle" evner.

Det har gått litt treigt på lesefronten i det siste, men endelig fant jeg en bok jeg hadde problemer med å legge fra meg. Boken har flere interessante karakterer, spesielt den mutte asosiale Derek og hovedpersonen Chloe som prøver å finne ut av seg selv. Det tar litt tid før vi begynner å få vite ting i denne boken, og når spenningen virkelig bygger seg opp så er boken nesten slutt og man har mange spørsmål man vil vite svaret på. Da er det godt å vite at bok nummer 2, The Awakening, også har kommet, så man kan begynne på den snarest mulig:-) Bok nummer 3, den siste i serien, kommer i mai 2010. Absolutt å anbefale for de som liker lett, god og underholdende fantasy!

American Widow

2009-05-26T09:33:00.004+02:00

American Widow er en tegneserie både av og om Alissa Torres som ble enke etter 11. september. Mannen hennes Luis Eduardo Torres var i sin andre dag på jobb i World Trade Centre da terrorangrepene skjedde. Tegneserien viser hvordan verden ble berørt av tragedien, men er først og fremst en personlig historie om å miste noen man er glad i. Vi får historien om hvordan de to møtte hverandre og senere planla fremtiden sammen. Alissa var gravid da angrepene skjedde og må takle livet som alenemor og enke. Hun må både takle sorgen over tapet, innpåslitne journalister som vil ha historien hennes, og i tillegg må hun gjennom et endeløst byråkrati for å få den økonomiske støtten hun og andre etterlatte har blitt lovet. Historien er rørende og tankevekkende, og de flotte og duse tegningene til Sungyoon Choi gjør dette absolutt leseverdig.

Glass Houses

2009-05-19T10:23:00.007+02:00

Etter å ha sett hvor populær Twilight-bøkene er, har jeg kjøpt inn en del andre bøker om vampyrer til biblioteket. Jeg har fått mange gode tips, spesielt fra bloggen Books for keeps. Endelig har jeg også fått lest en av dem. "Glass Houses" av Rachel Caine handler om Claire Denvers som skal begynne på college i den lille byen Morganville. Etter å ha blitt banket opp av noen av jentene på studenthjemmet hvor hun bor, bestemmer hun seg for å aldri vende tilbake dit. Hun finner et oppslag hvor tre studenter leier ut et rom i et bokollektiv, og flytter inn med Shane, Michael og Eve. Claire lærer fort at Morganville ikke er som andre steder, her er det vampyrenes lover som gjelder. Jeg har også nevnt boken i et tidligere innlegg.

I denne første boken om Morganville-vampyrene spares det ikke på spenningen. Når du tror faren er over, dukker det opp noe nytt rundt neste hjørne. Den er lettlest, fartsfylt og underholdende, og jeg tror absolutt at dette er noe for Twilight-fans. Kanskje denne også fenger en litt bredere målgruppe, da den har mer action og mindre romantikk. Neste bok i serien er bestilt inn og jeg gleder meg.

Gone

2009-05-11T11:00:00.008+02:00

Leseformen min for tiden er ikke helt på topp. Jeg har brukt lang tid på de to siste bøkene jeg har lest, men sånne perioder har man gjerne av og til. Nå er jeg ihvertfall ferdig med Gone av Michael Grant. Første delen av boken gikk litt treigt, men til gjengjeld kom jeg meg gjennom siste delen ganske kjapt da spenningen virkelig begynte.

I Perdido Beach forsvinner plutselig alle over 15 år på et øyeblikk. Alle kommunikasjonskanaler er ute av funksjon, så det er umulig å finne ut av hva som er hendt eller å få kontakt med noen som kan hjelpe. En ugjennomtrengelig kuppel lukker seg over Perdido Beach, og her vokser samfunnet de kaller FAYZ frem. Ungene reagerer forskjellig, noen ramponerer butikker, hus og tar for seg, noen ønsker å finne ut hva som har skjedd, og noen utnytter situasjonen for å få kontroll og makt. På den ene siden av byen prøver Sam Temple sammen med vennene sine å få litt orden på kaoset, mens på den andre siden av byen, ønsker ungdommene fra en annen skole, å ta over makten med den kalkulerende Caine Soren i spissen. Handlingen ses fra forskjellige barn og ungdommers ståsted, og det er en del personer holde styr på i starten.

Hva gjør 14-åringer når de plutselig er de voksne, og må ta kontroll over sine egne og andre barns liv? Og hva skjer med bøllene på ungdomsskolen når det ikke er noen voksne tilstede som kan holde dem i tøylene? Dette er ting vi helst ikke vil tenke på og forestille oss, men som man i denne boken blir konfrontrert med. Boken er altså ikke særlig snill lesning, men spennende, skummel og til tider vond. Den føyer seg inn i rekken over gode, men vonde ungdomsbøker med scenarier og hendelser vi helst ikke vil forestille oss at kan skje i virkeligheten. Dette er første bok i en serie, og bok nummer 2 er like rundt hjørnet.

Twilight på DVD

2009-05-04T09:18:00.005+02:00

Nå har Twilight kommet på DVD og er til utlån på biblioteket. Den ivrigste Twilight-fansen har nok sett filmen for lengst, men vil kanskje se den igjen. For de som er nysgjerrig på hva dette Twilight-hysteriet dreier seg om, kan filmen være en start. Jeg vet at ihvertfall en del av de som så filmen på kino gjerne ville lese bøkene etterpå, og slukte dem. Filmen fokuserer litt mer på action og litt mindre på romantikk enn boken. Jeg har både lest bøkene og sett filmen, og synes filmen var underholdende og verdt å se. Mye av magien fra boken mangler desverre, og en del av karakterene er ikke sånn man hadde forventet seg, men det er jo nesten håpløst å få til.

Annet Twilight-nytt:

Bok nummer 3 på norsk, Formørkelsen, er bestilt og er på vei. Film nummer 2, New Moon, kommer på kino i November. Hvem som skal spille i de ulike rollene kan du se her.

Mer japansk

2009-04-28T11:03:00.008+02:00

Death Note er en japansk manga-tegneserie om toppeleven Light Yagami, som finner en notisbok hvor han kan skrive inn navn og dødsårsak på de han vil skal dø. Boken er sluppet ned fra dødsriket av Shinigamien (dødsguden) Ryuk til menneskenes verden. Light bestemmer seg for å bruke boken til å renske verden for onde mennesker. Politi over hele verden fatter raskt interesse for de mystiske dødsfallene til verdens kriminelle. Den mystiske detektiven "L" leder etterforskningen. Klarer "L" å overliste Light, eller kan Light fortsette sin misjon om å gjøre verden til et bedre sted?

Jeg har foreløpig kun lest første bind i denne serien, men er ihvertfall helt sikker på at jeg vil lese mer av den. Dette er utrolig spennede, fascinerende og krever ikke mye tid. Flere bind er bestilt inn til biblioteket, og disse tror jeg at jeg også må ha i min egen bokhylle.

Japansk blodig krim

2009-04-20T09:04:00.006+02:00

I Katsuo Kirino sin bok "Ute" møter vi fire japanske kvinner som jobber nattskift på en fabrikk som produserer ferdiglunsjpakker. Etter en hard natts arbeid drikker de fire te sammen, før de går hjem til nye plikter hos mann, barn, syk svigermor osv. En natt etter jobb får en av kvinnene nok av sin gamblende og alkoholiserte mann, og dreper ham. Hun ringer en av venninnene fra jobben, som mobiliserer de andre til å partere og å kvitte seg med liket. Livet forandrer seg totalt for alle de fire kvinnene etter dette. De tilsynelatende sindige kvinnene har alle viklet seg inn i noe de ikke kan komme seg ut av.

Jeg har lest lite japansk litteratur, så jeg synes det var veldig interessant å lese om japansk hverdagsliv. Livet til disse kvinnene er fylt med ensomhet, rutine og plikter. Ønsket om et annet liv med større frihet får dem alle til å gjøre ting de aldri hadde forestilt seg. Det hverdagslige utvikler seg til å bli blodig, makabert og mørkt. Dette er ingen tradisjonell krim, men mer en japansk samtidsroman med thrillerpreg.

I starten synes jeg det var litt forvirrende med alle de japanske navnene og hadde problemer med å skille personene fra hverandre. Det tok heldigvis ikke så lang tid før det var på plass, blant annet ved hjelp av de gode karakterbeskrivelsene. Jeg synes dette var en fascinerende og interessant bok, men ble av en eller annen grunn ikke helt sugd inn i handlingen. Kanskje det er en forsvarsmekanisme for å stenge ute de mest makabre og realistiske beskrivelsene av hendelser, som noen ganger var helt på grensen av hva jeg tåler. Med denne advarselen vil jeg likevel anbefale boken til de som tør.